Logo Creolica

CREOLICA


Sirandann ! Zanbaget ! Contes créoles des Seychelles

collectés par A. Bollée et I. Neumann-Holzschuh
A l’occasion du 70e anniversaire d’Annegret Bollée

mardi 26 juin 2007, par Kriegel, Sibylle, Neumann-Holzschuh, Ingrid (eds)

image 32 x 32

version imprimable de l’article

Einleitung

Die hier zusammengestellten kreolischen Geschichten von den Seychellen haben selbst eine längere Geschichte, denn sie stammen fast ausnahmslos aus den 1960er und 1970er Jahren des 20. Jahrhunderts und sind, zumindest zum Teil, ein Teil des Fundaments, auf dem die einzigartige wissenschaftliche Karriere der Kreolistin Annegret Bollée beruht. Als Annegret Bollée in den 1970er Jahren zum ersten Mal auf die Seychellen kam, um das dortige Kreol zu erforschen, betrat sie in jeder Hinsicht Neuland : Zwar hatte Robert Chaudenson, der damals an der Université de la Réunion lehrte, im Rahmen seiner thèse bereits auf den Seychellen gearbeitet und war bei dieser Gelegenheit auch auf eine Radiosendung von Radio Seychelles aufmerksam geworden, die der einheimischen Tradition gewidmet war. Die Seychellois waren nämlich aufgerufen, contes einzusenden, die dann im Radio verlesen wurden - für die damalige Zeit eine eher ungewöhnliche Maßnahme zur Pflege der einheimischen Traditionen. R. Chaudenson überliess A. Bollée bei ihrem ersten Besuch auf Réunion 1972 ein Tonband mit seychellischen Geschichten, die dann in Gemeinschaftsarbeit transkribiert und kommentiert wurden [1]Mit diesem Beitrag möchten wir dies nachholen und zumindest einige der seinerzeit von Annegret Bollée transkribierten Contes der Öffentlichkeit zugänglich machen. Als Ergänzung beigegeben werden fünf Texte, die 1978 von Ingrid Neumann-Holzschuh während eines gemeinsamen Forschungsaufenthaltes auf den Seychellen gesammelt wurden.

Annegret Bollée hat damals eine der beiden Herausgeberinnen bewusst zu selbständiger Feldforschung angeregt und damit das Interesse an der Kreolistik geweckt, wie überhaupt die Nachwuchsförderung immer eines ihrer zentralen Anliegen war. Dafür sei Annegret Bollée an dieser Stelle im Namen aller derer, die sie oft über viele Jahre hinweg mit viel Enthusiasmus und Selbstlosigkeit gefördert hat, aufs Herzlichste gedankt !

Die hier zusammengestellten Geschichten sind typisch für die orale Tradition der Seychellen, in der mehrere Erzähltraditionen zusammenfließen. Zunächst einmal lassen sich zwei Haupterzählzyklen unterscheiden : zum einen die Tiererzählungen um Soungoula, den gerissenen Affen (oder Hasen ?), zum anderen die Geschichten um Tizan, einen schlauen Jungen, der eine Reihe von Abenteuern bestehen muss. Während die Tiererzählungen in erster Linie afrikanischen Ursprungs sind – zum Teil erinnern sie aber auch an europäische Tiererzählungen wie z.B. die Fabeln von Lafontaine – knüpfen die Geschichten um Tizan vorwiegend an europäisches Erzählgut an, wenngleich auch hier oft Elemente anderer Erzähltraditionen zum Beispiel aus Madagaskar oder Indien integriert werden. Erzählungen wie Polen ek Polin oder Tifen ek Tifin dürften allein auf europäische Quellen zurückgehen. Diese Art von Symbiose ist ein deutliches Zeichen dafür, dass es sich bei der seychellischen Erzähltradition um das Produkt einer multiethnischen Kontaktsituation handelt. Die besonderen soziohistorischen Umstände, die zur Genese kreolischer Sprachen geführt haben, haben auch die Entstehung neuer oraler Literaturen gefördert, die in starkem Maße die Spuren der an diesem Prozess beteiligten Ethnien und ihrer jeweiligen Erzählliteraturen aufweisen. So fließen in der seychellischen Oraltradition afrikanische, französische, indische und madagassische Elemente zusammen, wobei sich auf den Seychellen wie in jeder anderen kreolischen Sprachgemeinschaft auch durch bestimmte Innovationen und Reinterpretationen eigenständige und originelle Züge entwickelt haben. Kreolische Oralliteraturen sind somit Zeugnisse jener „interpénétration de civilisations", die ein Wesensmerkmal aller kreolischen Kulturen ist.

Die hier zusammengestellten Geschichten können bis auf wenige Ausnahmen einem klassischen Erzähltypus im Sinne von A. Aarne / S. Thompson, The Types of the Folktale, Helsinki 1964 zugeordnet werden. Dabei darf natürlich nicht übersehen werden, dass es im Zuge des kulturellen Adaptationsprozesses zu deutlichen Veränderungen gegenüber dem Grundmuster gekommen sein kann.

*Soungoula ek Lelefan (68 – The Jackal Trapped in the Animal Hide)
Soungoula avek Papa Tig (56C – The Jackal as Schoolmaster)
Zistwar Frer Soungoula ek Frer Sousouri

*Tizan-Ti-kal-kal-an-Dye
Brav Tizan (302 – The Ogre’s Heart in the Egg)
Zistwar Zan-Sot (1681 – The Boy’s Disasters)
Tizan ek Zann Rozer (313 – The Girl as Helper in the Hero’s Flight)
*Rwa-d-Nor e Rwa-d-Sid (590 – The Prince and the Arms Bands)
*Zistwar Gran Dokter (325 – The Magician and his Pupil)

Polen ek Polin (706 – The Maiden Without Hands)
Tifen avek Tifin (612 – The Three Snake Leaves)
*Sid e Basyann (567A – The Magic Bird-Heart and the Separated Brothers)

Was den sprachlichen Duktus anbelangt, so reflektieren die Geschichten noch in hohem Maße die ursprüngliche Oralität. So dominiert vielfach die direkte Rede, was die Geschichten eher als dramatische Dialoge denn als Prosatexte erscheinen läßt. Obwohl kreolische Geschichten unter Umständen sehr lang sein können, bestehen sie selten aus komplexen Kompositionsstrukturen, sondern aus geradlinig gestalteten narrativen Diskursen, deren nähesprachliche Syntax und rezeptionserleichternde Verknüpfungsmodalität den Erfordernissen der oralen Transmission entsprechen. Bei den vorliegenden Texten kann allerdings nicht ganz ausgeschlossen werden, dass die an Radio Seychelles gesandten Manuskripte an den schriftsprachlichen Duktus angepasst wurden und von daher typische orale Strukturmerkmale weggefallen sind. Die mit Asterisk versehenen Texte sind Transkriptionen eines genuin oralen Diskurses, die anderen basieren auf schriftlichen Fassungen.

Die vorliegende Edition der Texte orientiert sich an den graphischen Vorgaben der 1999er Auflage des Diksyonner kreol-franse von Danielle de Saint Jorre und Guy Lionnet, die wir Annegret Bollée zu verdanken haben.

Introduction

Les histoires créoles des Seychelles recueillies dans la présente édition ont elles-mêmes une histoire assez longue parce qu’elles trouvent, presque exclusivement, leurs origines dans les années 1960 et 1970 et parce qu’elles constituent, au moins en partie, les fondements sur lesquels repose la carrière scientifique d’Annegret Bollée. Lorsque Annegret Bollée arriva, dans les années 1970, pour la première fois aux Seychelles dans le but d’étudier le créole local, elle arriva dans cette terre inconnue, à tous égards ! Robert Chaudenson qui à cette époque enseignait à l’université de la Réunion avait déjà travaillé aux Seychelles dans le cadre de sa thèse et avait, à cette occasion, découvert qu’il existait une emission sur Radio Seychelles consacrée à la tradition locale. Les seychellois étaient sollicités pour envoyer des contes destinés à être diffusés à la radio, fait plutôt inhabituel à cette époque-là, pour le maintien de la tradition locale. Lors de la première visite d’Annegret Bollée à la Réunion en 1972, Chaudenson mit à sa disposition une bande magnétique avec des contes seychellois, qui ont été transcrits et commentés par la suite dans le cadre d’une collaboration [2].

Pendant son premier séjour aux Seychelles en 1973, Annegret Bollée a eu elle-même accès aux contes envoyés à Radio Seychelles, contes qui se révélèrent être une véritable source d’informations. Elle a photocopié une grande partie des textes pour les convertir dans l’orthographe en vigueur à l’époque et pour les analyser par la suite. Pourtant elle ne les a publiés qu’en partie à ce moment-là [3]. La contribution présente voudrait combler cette lacune et rendre accessibles à un public plus large les contes autrefois transcrits par Annegret Bollée. En supplément, nous ajoutons cinq textes recueillis par Ingrid Neumann-Holzschuh lors d’un séjour de recherche effectué en 1978 avec Annegret Bollée aux Seychelles.

Dès ces années, Annegret Bollée avait encouragé Ingrid Neumann-Holzschuh à entreprendre des recherches sur le terrain par elle-même et elle a ainsi su susciter son intérêt pour le domaine de la créolistique, la transmission à des générations de créolistes étant toujours un de ses principaux soucis. Ainsi, nous voudrions très chaleureusement remercier Annegret Bollée au nom de tous ceux qu’elle a, souvent pendant de longues années, soutenus avec enthousiasme et altruisme !

Les histoires recueillies ici sont typiques de la tradition orale des Seychelles dans laquelle plusieurs traditions narratives se retrouvent. D’abord, il est possible de distinguer deux cycles principaux de contes : d’un côté les contes d’animaux autour de Soungoula, le singe (ou lièvre ?) rusé, d’un autre côté les histoires autour de Tizan, un garçon astucieux qui connaît toute une série d’aventures. Tandis que les contes d’animaux sont avant tout d’origine africaine - mais ils rappellent en partie aussi des contes d’animaux européens comme p.ex. les Fables de Lafontaine – les contes autour de Tizan renouent plutôt avec la tradition des contes européens bien qu’ils intègrent aussi des éléments de la tradition narrative malgache ou indienne. Des contes comme Polen ek Polin ou Tifen ek Tifin quant à eux, remontent sans doute à des origines exclusivement européennes. Ce type de symbiose montre clairement que la tradition narrative seychelloise est le produit d’une situation de contact multiethnique. Les conditions sociohistoriques particulières qui ont abouti à la genèse des langues créoles ont aussi favorisé l’évolution de nouvelles littératures orales marquées profondément par les traces des ethnies présentes et leurs littératures. Ainsi, dans la tradition orale seychelloise des éléments africains, français, indiens et malgaches confluent tout en donnant lieu aux Seychelles, comme dans toutes les aires créolophones, à des innovations et des réinterprétations autonomes et originales. Ainsi, les littératures orales créoles sont des témoignages de l’« interpénétration de civilisations » qui caractérise toutes les civilisations créoles.

Les histoires recueillies ici peuvent, à quelques exceptions près, être classées comme faisant partie d’un cycle narratif classique au sens de A. Aarne/ S. Thompson The Types of the Folktale, Helsinki 1964. Cependant, il ne faut pas perdre de vue le fait que dans le processus d’adaptation culturelle des changements nets par rapport au modèle de base ont pu intervenir.

*Soungoula ek Lelefan (68 – The Jackal Trapped in the Animal Hide)
Soungoula avec Papa Tig (56C – The Jackal as Schoolmaster)
Zistwar Frer Soungoula ek Frer Sousouri

*Tizan-Ti-kal-kal-an-Dye
Brav Tizan (302 – The Ogre’s Heart in the Egg)
Zistwar Zan-Sot (1681 – The Boy’s Disasters)
Tizan ek Zann Rozer (313 – The Girl as Helper in the Hero’s Flight)
*Rwa-d-Nor e Rwa-d-Sid (590 – The Prince and the Arms Bands)
*Zistwar Gran Dokter (325 – The Magician and his Pupil)

Polen ek Polin (706 – The Maiden Without Hands)
Tifen avek Tifin (612 – The Three Snake Leaves)
*Sid e Basyann (567A – The Magic Bird-Heart and the Separated Brothers)

Le style des contes reflète encore à un degré important l’oralité originelle. Ainsi, le discours direct domine souvent ce qui fait penser plutôt à des dialogues dramatiques qu’à des textes en prose. Bien que certains contes créoles soient très longs, leurs structures de composition sont rarement complexes mais s’organisent plutôt en discours narratifs linéaires dont la syntaxe orale et le mode de connexion facilitant la réception correspondent aux exigences de la transmission orale. Il n’est cependant pas impossible, pour les textes ici présentés, que les manuscrits correspondent à une adaptation au registre écrit et qu’ils aient ainsi perdu une partie de leurs caractéristiques typiquement orales. Les textes avec astérisque représentent des transcriptions de textes oraux tandis que les autres textes sont fondés sur des versions écrites antérieures.

Dans cette édition de textes, nous avons choisi de suivre les propositions graphiques de la réédition de 1999 du Diksyonner kreol-franse (Danielle de Saint Jorre et Guy Lionnet) que nous devons à Annegret Bollée.


SOUNGOULA EK LELEFAN
Suzanne Bistoquet

Alor ti trouv ti annan Soungoula avek Zako. Me Soungoula i touzour malen li ! Zako i touzour nenbesil. Alor prezan lerwa ti annan son lelefan. Toultan i ti met li konmsi dan gran fatak [4], ki nou apel sa fatak lelefan, menm pour manze. Me lelefan in fatige. Alor prezan i dormi. Be Soungoula i dir avek Zako, i dir : "Be la ! Nou napa en pe lavyann. La nou napa ni manze. Be ki mannyer nou pou fer ?" I dir : "Be sa ki laba la ! Sa bon lavyann sa ! Ek sa nou napa traka, ler nou’n fini nou kab ganny plas pour dormi." Zako i dir : "Kote ?" I dir : "Me sa i bon sa" i dir "dan lelefan ! Ou’n deza antre ?" I dir : "Mon pti, si ou antre ou a oule reste, ou pa oule sorti ditou." Alor prezan Zako i dir : "Vre sa, frer Soungoula" i dir "wi". Alor Soungoula i ale. Ler lelefan i dormi, lelefan i dormi, ahhh, i gra, nek Soungoula ek Zako i antre dan son labous. La Soungoula i konmans manz anndan. Konmsi ti annan lapann i gra. I konmans manze, manze. E li Zako i bet me i pli voras. Soungoula i annan lespri. Ler Soungoula in byen manze, Soungoula i sorti. Li Zako i dir : "Frer Soungoula, be ki sa ? Ou’n ase ? Annou manz ankor !" I dir : "Non, mon frer. Mwan, mon al bwar delo prezan. Mon a ale pran ler, i so anndan. Mon vant i plen. Mon a ale, mon al rod en dibwa, mon al dormi. Be ou manze ! Taler mon a vin ankor."

La Zako i kwar. Me Soungoula i pli malen ki li. Alor la prezan Zako in manze manze ziska ler Zako in al tous leker. Ler i’n al tous leker i’n mord morso leker. Lelefan i sape, i tonbe i mor ! Li, ki i pou fer ? I tay dan blad … dan blad pisar lelefan ! I pa konnen kot i pou sorti, prezan. Lelefan in frenm labous, i’n fini mor. Li Soungoula i mazinen ki i pou fer.

Prezan lerwa i dir i al anmenn gran spesyalis deviner pour gete, fer letopsi ki lelefan in gannyen. Prezan i gete, dokter, i gete, i dir : "Mon pa war naryen, konmsi i’n toufe. Ketfwa i’n dan soley, ketfwa i’n bwar delo an plis, ketfwa i annan zerm." La prezan Soungoula li osi in sanze, i’n al laboutik, i’n sanze, i’n met en resanz dokter. Ler i’n vini i dir : "Bonzour, mon rwa." "Bonzour." "Mon’n tande ou annan ou gro zannimo in mor. Alor mwan mon vin gete." I dir : "Be kote ou sorti ?" "Mwan mon sorti dan sid." I dir : "Be ou, ki ou non ?" Soungoula i dir : "Avan ki ou konn mon non dokter, mon bizwen vin fer letopsi avan. Avan ou donn mwan mon sertifika, apre mon a dir ou mon non." La reelman lerwa i dir : "Wi, gete !" I dir : "Mon rwa, mon a dir ou en keksoz. I annan en bebet ladan ki’n fini manz anndan ou lelefan." I dir : "Vre ?" i dir "pangar !" I dir : "Mon dir ou san poursan ! Annou mete si ou oule !" I dir : "Zot ! Vre, mon a donn ou lanmwatye fortin." I dir : "Wi." I dir : "Mon dir ou sa, i annan en bebet. Me gete, me sa, mon mazinen, i’n kapab manz leker ! Ler i’n fini leker, i’n kab al dan blad pisar". La i fer letopsi, ouver, war tou keksoz i’n manze. La i vini rod, me Zako in ladan blad pisar i dir : "Mon pa’n dir ou ? Gete !" La prezan i pran Zako, amare, pour bate.

Me apre letan ki’n pran pour anmare, Soungoula i dir : "E ou, Frer Zako ! Mon pe rod ou de zour pour vin travay, sa ler ou dan vant lelefan !" La alor prezan Zako i dir : "Me non, mon ti la, be frer Soungoula, nou pa i ti ansanm ?" "E ou la, pa dir mon non ! Sa ki mon pou gannyen mon a donn ou en pe. Ou pa dir mon non, si ou a dir mon non, i a konnen mwan Soungoula !" Sa ler li, Soungoula, i dir li : "Pa nonm mon non, mwan mon a dir ou : ler i’n pran lake, ou dir sa pa mon lake, lake lafous ! Me zot a large, zot al atrap lake lafous, ou a taye. Ou konpran ?"

Prezan, ler Soungoula ti’n dir sa, lerwa i dir : "Dokter ! Me ki nou devre fer avek li ?" "Kondanm li, anmar li avek lafous ! Anmar li avek pye lafous ! Laba kot sa bann dibwa ki annan lake la, apre ou a derasin sa menm sa lake, ou a bat li avek." La reelman i pran Zako, i met laba. Li, Zako, ler zot pe atrap son lake : "Eh, sa pa mon lake, lake lafous !" E zot prezan, bann zonm la i larg lake Zako, Zako mapay kot i ale, lipye lo ledo. Laprezan zot pe lager Zako. Lerwa i dir : "Oli ? Ah, non, i’n ale. Nou ti’n atrap lake lafous." Soungoula i dir : "Ou war sa en move zannimo, a be mon rwa ! Ki ou a fer ? La nou a fer nou kondisyon." La lerwa i donn li son lanmwatye fortin. Soungoula i byen kontan.


SOUNGOULA AVEK PAPA TIG
Gladys Nicette

En zour mon pe marse dan bwa mon zwenn avek Soungoula lanmen dan son pos, byen vantar. Mon demann avek li : „Kot ou pe ale ?" I dir mwan : „Mon pe al rod en travay, de zour mon lafen." En pe pli lwen i zwenn Papa Tig, Papa Tig i dir avek li : „Kot ou pe ale, Soungoula ?" I dir li : „Mon dalon, mon ape rod en travay." Papa Tig i dir li : „Ou pa pou kapab vin fer lekol mon senk zanfan ?" Soungoula i dir avek li : „Wi, msye, mon annan mon sertifika." Soungoula i enstal li byen se li, i konmans fer lekol bann zanfan : „ B – a – ba , B – o – bo, B – i – bi, B – e – be." Lannmen i santi li byen lafen. I dir dan li menm : „Mon a pran en piti mon a manze, Papa Tig pa pou ni konnen." Ler Papa Tig i vini i demande : „Mon kapab monte pour mwan vin vwar zanfan ?" Soungoula i dir avek li : „La zanfan pe fer leson, ou pa pou kapab monte, mon zis montre ou zot, reste anba." Soungoula i lev enn par enn anler i montre Papa Tig ; i dir la enn, la de, la trwa, la kat, la senk. Sa ler i annan zis kat piti, i lev sa enn ki i’n montre premye an de fwa. Tou le zour Soungoula i fer parey, i manz enn. En zour Papa Tig i vini i vwar i reste zis enn. I pran kanmenm sa enn, i lev li an senk fwa. Papa Tig byen kontan i dir li : „Tou zanfan i byen, montre zot bokou angle."

Ler i’n fini manz tou piti Papa Tig, Soungoula pa konnen ki i pou fer, i konnen Papa Tig pou okip son zafer. I pran tou sa bann sez avek latab, i met an dezord i asize i konmans gele. Ler Papa Tig i kriy li i pa tann li reponn, alor i monte i vwar Soungoula pe gele. I demann li : „Soungoula mon zanmi, ki ou pe gele ? Ki’n ariv ou ? Oli zanfan ?" Soungoula i dir li en bann zans in vin dan bwa, i’n vol zanfan. Alor Soungoula i al dan bwa i zwenn en bann zako, i dir avek zot : „Vini, mon bann frer, mon va rakont zot keksoz, apre mon a donn zot sakenn en lanmen bannann mir."

Bann zako in tann bannann, zot vini, Soungoula i dir zot : „Zot tou zot va al dan laplenn, mon a fouy sakenn en trou, zot va asiz lo sa trou, zot va anter zot lake dan trou, mon a pran mon vyolon, mon a zwe. Mon a dir : „Sa ki ti manz piti Papa Tig ? Zot tou zot reponn : Mwan sa, mwan sa, pour ganny lapo pour fer beleko-beleka [5]. Mon a zwe trwa fwa." Tou bann zako byen kontan.

Alor Soungoula i retourn kot Papa Tig, i dir avek li : „Prepar ou byen, ou a konnen ki zot la ki ti manz ou piti." Tig i rod en kantite son bann zanmi, i fer zot kasyet, i dir avek zot : „Ekout byen. Ler Soungoula i va zwe son trwazyenm refren, zot a sorti, zot atrap tou sa ki’n manz mon piti." Ler Soungoula in pare i pran son gran vyolon i met dakor i konmans zwe, i sante : „Sa ki ti manz piti Papa Tig ?" Tou zako i pran refren : „Mwan sa, mwan sa, mwan sa, pour ganny lapo pour fer beleko-beleka." Soungoula i zwe ankor i dir zot kriy pli for. Bann zako zot konmans sante pli for, pli for. Soungoula i dir avek Papa Tig : „Ou tande sa ki ti manz ou piti ?" Ler i zwe trwazyenm fwa, tou bann tig i sorti sot lo tou sa bann zako. Zot esey taye, en bann lake i kase dan trou. Soungoula i get isi get laba, i konmans pran lakours dan bwa pangar i va pase dan laparti manze. Ler mon zwenn li dan bwa byen fatige mon demann li kot i sorti, i konmans rakont mwan tou son forfe ki i fin fer, me Soungoula selman i malenboug, i demann avek mwan ki ou konnen dan sa zafer ? I bat mwan en kou-d-pye, mon tonm dan trou zako.


ZISTWAR FRER SOUNGOULA EK FRER SOUSOURI
Helen Pirame

Frer Soungoula avek Frer Sousouri ti de bon zanmi. I ariv en letan ki Frer Sousouri i desid pour marye. I swazi son fiy e i demann li maryaz. Frer Soungoula ti konn sa e i ti byen malis. Sak fwa ki Frer Sousouri i ariv kot sa fiy pour fer lanmour, Frer Soungoula osi in arive. Alor Frer Sousouri i desid rod en lot fiy e kit sa enn pour Soungoula. Son lannmen Frer Sousouri i demann an maryaz en lot fiy. Frer Soungoula i tann sa e i kit sa fiy li osi pour swiv Frer Sousouri. Ler Frer Sousouri i vwar li kot sa dezyenm fiy ki i’n demann an maryaz i pa konnen ki i pou fer. I kit sa enn ankor e i rod en lot. Me tou letan menm zafer i arive.

Frer Sousouri i aret sa zafer maryaz pour en letan. I pran detrwa zour, i asize i mazinen ki i kapab fer. En zour i ganny en bon lide. I dir dan li menm : „Soungoula pa kapab anvole. Mon pou al demann an maryaz sa fiy dan plannet Zipiter. – Alor ler mon ava al kot li dan dimans, Frer Soungoula pa pou kapab ale li osi parski i pa kapab anvole, i napa lezel." En bo zour Sousouri i fer son let demann, i anvoy kot fiy Zipiter e sa fiy Zipiter i aksepte. Ennde dimans i al fer lanmour li tou sel. Frer Soungoula ti ankor pe mazinen kote i ale. En dimans maten Soungoula i maske dan bor lakaz Frer Sousouri pour li veye kote Sousouri i ale ki i pa konn ditou, e alafen defen i vwar Frer Sousouri i al dan ler avek en ti sak. An plis i veye e i remarke ki Frer Sousouri i tourn nek dan tanto. I dir : „ Be sa i al lwen."

Frer Soungoula i pran pasyans. Son dimans answit Frer Soungoula i check byen Frer Sousouri. Konman i poz son sak ater en ti kou pour li aranz byen son lenz, Frer Soungoula i pas deryer i sot ladan e i aranz li byen. Sa son premye dimans ki i rantre dan sak Sousouri. Ler Sousouri ti pran son sak pour li konmans son voyaz ver plannet Zipiter i ti trouv li en pe lour me toudmenm i pa ti pran plis ka avek sa. Ler i ariv anler dan plannet, konman i poz son sak ater, i tourn ledo pour aranz li en ti pe son lenz ki ti’n deranze avek divan, avan i rantre kot son lanmoure. Frer Soungoula i glis deor dousman e san ki Frer Sousouri i remarke i taye lapo patat [6] i al asiz dan bor sa fiy. Fiy i pa antren [7] i kwar parol Frer Soungoula ki dir li i’n vin an konpannyon avek Frer Sousouri. Ler Frer Sousouri i rantre pour vin asiz kot fiy i vwar Soungoula la. I en ti pe etonnen me i pa dir naryen. Pandan lazournen Frer Soungoula i vantar e i koz plis avek sa manmzel ki Frer Sousouri.

Ler Frer Sousouri i pre pour desann, Soungoula i veye konman i al lav son figir e i sot dan son sak. Frer Sousouri i trouv drol ki i pa vwar Soungoula ler i retournen, me sa fiy i dir li : „Ou zanmi i dir ou, ou ava zwenn li ater." Frer Sousouri i pran son sak e i desann en pe byen dan latristes. Ler i poz son sak ater i ti touzour al pran en pe dite e repoze. Frer Soungoula i profit sa letan e i sorti dan sak i tay se li.

Pandan plizyer dimans Frer Soungoula i zwe menm trik ek son dalon Frer Sousouri. I zwe son kannot [8] pour Frer Sousouri i anmenn li dan plannet Zipiter kot sa fiy. Sousouri ti pre pour degout son maryaz akoz mannyer Frer Soungoula ti fer kot sa fiy ti kas son leker, fer li zalou.

En dimans bomaten Frer Soungoula ti mank lapel akoz i ti’n al danse sanmdi swar ziska dan en pe gran maten. I pa ti ganny letan fer gran twalet. Tou ki i ganny letan fer se zis lav son figir e sot dan sak Frer Sousouri. Sa dimans Frer Soungoula pa ti santi li byen ditou, me toudmenm ler i’n ariv kot fiy Zipiter la i ti gayar. Ler i’n ariv ler pour desann, parey labitid Frer Soungoula dan sak Sousouri. Dan milye semen Frer Sousouri i santi en ti pe delo ki koule avek li. Frer Sousouri i dir : „Ay, ay, ay, mon boutey delo pe savire." I pa antren plis ki sa me pli ale pli delo pe mouy li, pe koule. Sa voyaz i dir : „Me pa posib mwan byen mouye ler mon a ariv anba." Alor i ouver son sak pour li aranz pozisyon son boutey, swadizan. Me ki i trouve : FRER SOUNGOULA ! Ahhhhh ! I dir : „Me Frer Soungoula, alor tou-le-dimans mwan ki anmenn ou anler kot fiy Zipiter. Partou kot mon pase ater ou esey deranz mon maryaz, mon mont isi dan plannet ou fer mwan anmenn ou. Ozordi nou a fini nou de." Frer Soungoula ki ti’n leve dan son sonmey i demann pardon. Me Sousouri in bebet menm i pa konpran. I plann menm an desandan ziska ler i ariv par lao en landrwa ki annan en kantite ros kot en larivyer. I tyonbo Frer Soungoula par son lapo likou e i dir : „La mon fini menm avek ou." I larg Frer Soungoula dan ler e i get byen kot i tonbe. Frer Soungoula i kriye an desandan „Tal payas, tal payas, la Piti Zipiter pe desann, tal payas, tal payas, Piti Zipiter pe desann !" Frer Soungoula i kriye menm. Bann fiy ki ti pe lav lenz dan larivyer i lev latet, get anler. Zot vwar en nespes zafer pe desann. Sa ki tonm feb i tonbe e en bann i les zot lenz e zot bake [9] deryer e zot taye. Frer Soungoula ti pe desann ek si tan vites e dan en pti moman en gran tapaz i fer … Frer Soungoula kraz lo ros larivyer. Frer Sousouri pandan sa letan ti’n tini anler pour get tou zafer ki pase. I mor riye. Son dimans answit Frer Sousouri ti mont en pe kot son lanmourez dan plannet Zipiter e i ti rakont li tou sa ki’n pase. Set zour apre Frer Sousouri ti fer son maryaz.


TIZAN-TI-KAL-KAL-AN-DYE [10]
Eric Magnan

Alor en bo zour ti trouv annan en msye, i’n marye. Letan ki son madanm i ti anvwadfamiy alor i ti tonm dan en depi. I dir avek li : "Mon mari, pou mon gerizon zis marse rod mwan en pe delo ki napa grenouy." Son mari i dir li : "Bonn fanm, ou sipoze mo kapab ganny dilo ki napa grenouy ?" "Wi, mon mari, ou kapab gannyen, rode pou mwan ! Sa menm mon gerizon." Toudmenm, sa msye i al pran son brok, i marse. I ale, i ale. I pas kot premye larivyer. I dir : "Isi la, sa delo, ki la, napa grenouy ladan ?" Grenouy kriye : "Kwenk, kwenk, kwenk." I dir "Ah !" i dir "Kel maler !" I al pli devan i marse. I rezwenn en lot larivyer ankor. I dir : "Isi sa delo, napa grenouy ?" Grenouy i kriye : "Kwenk, kwenk, kwenk." I dir : "Ah" i dir "Kel maler ! Kel move sans !" I mars ankor. Annefe i’n kont li sis larivyer. Partou kot i’n arive tou grenouy in reponn, i’n kriye kwenk, kwenk,kwenk, pourdirkii annan grenouy.

I’n marse, sa pov zonm. I’n fatige. Sa gro soley ! I ale i ariv kot en ti sours. Sa delo byen kler ! I dir : "Sa delo napa grenouy ?" Pa reponn person. I dir ankor : "Dan sa delo napa grenouy ?" Pa reponn. "Dan sa delo napa grenouy ?" Pa reponn menm. I ale, i koste obor sa delo. I ranpli son delo. Me ler i’n fini ranpli aprezan li osi i swaf. I pran pti morso, i goute. Goute, se dimyel ! I dou ! I konmans bwar son kantite aprezan. Delo in dou. I bwar, i bwar, i bwar. Ler i fer rezon pou marse, son vant i’n lour e i pa kapab marse. Dimyel i konmans soul li tou anmenmtan. I lev son brok, i depoz par deryer ros. Nek i tonm lanmenm obor ros, i dormi. Pa kapab marse.

En ti moman apre Konper Lelou i traverse i dir : „Get mon delo.Delo in abese ! Me i annan kelken ki’n bwar mon delo ! Be mon a bezwen konnen !" I konmans pran loder, i fer letour ros, i war bonnonm ki’n tonbe ater. I ale i dir : „Han Han ! Be alor ou ki fin bwar tou mon delo la." Sa pov zonm i sote dan son sonmey, i dir : „Ah, eskize Msye Lelou ! Mon madanm i anvwadfamiy, alor dan sa sityasyon i dir mwan rod en pe delo pour li ki napa grenouy. Me dan mon marse, mon pa’n konnen si sa pour ou. Ekanmenm mo’n zwenn sa enn ki napa grenouy. Me mwan osi, avek mon laswaf, mon lafatig, mon’n pran morso, mon’nbwar. Alor ek sa pwa lafatig soley mon’n tonm la, mo’n repoze. Se poukwa ki ou’n vin zwenn mwan la. Be dir mwan konbyen ou delo ki mon’n pran, mon a pey ou." Lelou i dir ek li : „Be pour mon peyman, ler ou madanm i ganny zanfan, alor sa zanfan, promet mwan ki ou a fer mwan kado." Zonm i aksepte i dir : „Wi." Lelou i dir : „Ou asir mwan ?" „Wi !" „Tre byen !" Toudmenm i dir : „Be, ale !" I dir : „Be ou madanm, ou madanm apepre konbyen-d-mwan i anvwadfamiy ?" Bonnonm i dir : „Sis mwan."

Reelman trwa mwan i arive ankor son madanm i ganny zanfan, i fer en garson. Alor i apel li Zan-Ti-Kal-Kal-An-Dye. Be Ti-Kal-Kal-An-Dye koman i’n ne pour ensi dir i konn koze, i marse ! Ler i’n fer trwa mwan, lelou i fer rezon i dir : „Be sa madanm in ganny zanfan" i dir „Me solman i sipoze ki i ankor en pe an bazaz." Toudmenm i al get resilta. Ler i ariv laba i dir : „Bonzour Msye, Madanm". Zot reponn li : „Bonzour Per Lelou !" I dir zot : „Madanm, mo vin war mon konmisyon alor ki msye ti pronmet mwan." Sa madanm i dir li : „Wi, sertennman, me solman i ankor feb, i ankor an bazaz ! Les li grandi ankor en morso !" Lelou i dir : „Wi, tre byen."

Ler lelou in remarke ki anviron dan 18 mwan in pase, i dir : „Be la i bezwen bon." I koste lakour, i koste. Manman i dir avek li : „Tizan in al lekol !" i dir „Be mon a pran son manze, mon a met anler dan grennyen. Be ou, Lelou, antre anler al kasyet. Ler i a vin pran son manze alor ou a tyonbo li, ou a manze !"

Tizan i sorti lekol i arive. Son manman i dir :"Tizan-Kal-Kal-An-Dye ! Be ou konnen pourdir ou dezennen mon’n depoz anler akoz mon ti pe sorti. Me i dan grennyen. Monte, al manze." Tizan i dir : „Wi manman !" I mont mars leskalye, i taye, taye, i ariv anler. Kot dernyen mars i fer son rezon, i konnen lelou i la. I degiz li, i vin en ti lera. I vini i monte i konmans fer tord. I pas obor manze, i bek morso manze i tay dan kwen laba. Lelou i dir : „He ! Sorti la, pti banben ! Sa manze sa pa pour ou, sa manze Ti-Kal-Kal-An-Dye !" Lera pa okip li, lera i fer bor, i vini i bek ankor morso manze. Lera i tay dan lot kwen laba. „He, ti fan-d-gars, les manze Ti-Kal-Kal-An-Dye la !" Toudmenm lera i vin ankor i beke, ziska ler i fini manz tou son manze. I desann, i al lekol.

Veye lelou. Enn-er i sonn, enn-er e dmi. I desann, i dir : "Be madanm, ou’n anbet mwan ! Me Tizan pa’n vini dezennen ditou." Sa madanm i dir : „Be sertennman ! I’n vini, i’n manze, i’n ale." Lelou i dir : „Be mon’n war zis en ti lera ki’n traverse la. Tanzantan i’n vin beke ziska i’n manz tou manze." Sa madanm i dir : „Be ou ti a tyonbo li ! Sa limenm, Tizan-Ti-Kal-Kal-An-Dye !" „Ah, be mon’n al donn li en sans, mon pa’n konnen. Sa menm mon’n pouse ! Sa madanm i dir : "Be demen mon a sanz en lot plan ! Mon a anvoy li kas brenzel dan zarden. Me ou tranpe dan touf brenzel. Ou a bezwen fer en fason ou a sezi li." Lelou i dir wi.

Lelou byen gran maten i’n traverse i’n al tranpe dan zarden dan touf brenzel. Manman Tizan i dir : „Ti-Kal-Kal-An-Dye, al dan zarden al kas en pe brenzel, nou a ganny bouyon pou onz er pour dezennen ler ou sorti lekol." I dir : „Wi, manman." Reelman i ale. Ler i arive dan zarden i fer rezon, i konn lelou i la. Ti-Kal-Kal-An-Dye i degiz li i vin en gro mous brenzel. I konmanse youn youn youn. I traverse obor lelou, i vini i kas brenzel. „E ti ! Kit sa la, brenzel pour Ti-Kal-Kal-An-Dye sa !" Me Tizan i anvole. I pran brenzel, i anmenn i al met laba deor. I anvol ankor youn, youn, youn. Vini, i kas lot brenzel. Lelou i dir : „Sorti la, move zensek." I fini kas tou son brenzel. I anmenn kot son manman. I parti i al lekol.

Li lelou veye veye, napa. I sorti i dir : „Be bonnfanm" i dir „mon a manz oumenm !" Sa madanm i dir : „Be i’n kas brenzel, be lala, i’n anmennen." Lelou i dir : „Be mon’n war zis en gro mous ki’n vini la i’n kas brenzel." I dir : „Be limenm, akoz ou pa ti tyonbo ?" „Be ki bann-la pou fer avek li ?" Manman i dir : „Be, pa sa, be demen se vandredi, alor vandredi apre-midi se zot labitid zot al bennyen dan lanmar. Be mon a met li en ti langouti [11] rouz. Ler ou ariv laba ou a kriye ou a demande lekel ki Tizan-Ti-Kal-Kal-An-Dye langouti rouz. Ou a konn lekel. Sa ki ou a war, i dan sa langouti rouz, ou a bezwen konn pourdir limenm. Zis limenm ki annan. Ti-Kal-Kal-An-Dye i ale i dir avek son bann zanmi lekol : „Be la ozordi mon pou dan en move sistenm. Lelou pou vin manz mwan. Be la, sa ti langouti rouz ki manman in koud pour mwan, mon pou desir tou pour partaz avek sakenn enn morso. Ler lelou i a vini pou demande lekel ki Ti-Kal-Kal-An-Dye-Langouti-Rouz nou tou nou pour reponn : „Nou ki la Ti-Kal-Kal-An-Dye-Langouti-Rouz. Zot tande, mon bann zanmi ?"

Reelman kan gran lelou i traverse zot pe bennyen bennyen fer zot tapaz. Lelou : „Lekel ki Tizan-Ti-Kal-Kal-An-Dye-Langouti-Rouz ?" Premye limenm ki sote i dir : „Nou tou ki la Tizan-Ti-Kal-Kal-An-Dye-Langouti-Rouz !" Lelou i sote i gete i dir : „Sorti en kou dan delo la, mon a sey war verite." Zot sorti tou parey ! Ki pou fer ? Lelou i retournen, i dir ek manman : „Madanm, mon a manz oumenm ! Be mon pa’n ganny li." Be, sa madanm i dir : „Ki mannyer ?" I dir : „Me zot tou zot an langouti rouz !" „Zot" i dir be sa Tizan la ! Be, sel rezon ki mon pou fer, tanto mon a raz son latet kler. Mon a met li dormi en pe devan laport. Ou, mon a kit lakaz ouver, ler ou ou a vini aswar ou a tate. Sa ki ou a trouv latet i kler ou konn pourdir limenm. Pran manze." Lelou i dir li : „Wi."

Reelman Tizan i sorti lekol i vini. Son manman i met son latet kler. Me li i pa fer for li ! Aswar i tonm dormi dan son plas. Son manman i pran li, i met li i obor laport. Me i pa dormi ditou, i fer sanblan i dormi i ronfle. Papa i dormi, manman i dormi. Tizan ale i pran sizo e i koup tou seve son papa. I pran lakol, i pran i’n kol kol partou dan kole. I pran son papa, i roul dan son plas devan laport,li i pran plas son papa. Lelou i arive dan lannwit. Koman i vini i war ki laport i ouver, i pas lanmen i gete. Sa enn gran menm devan laport la ki napa seve ! I dir : „Be sa limenm !" I tyonbo li, nyanm-nyanm !

Lannmen bomaten ler i leve, bonnfanm i sorti i al alim dife. I dir : „Mon mari, pa leve ?" „Wi, mon pe leve menm taler. Konmsi mon lekor pa tro byen." I leve i fer dite. „Mon mari be vin bwar dite." „Wi, mon ape vini menm en ti moman." Set er i sonnen. „Me mon mari me ki sa ki’n ariv ou zordi, ou malad ?" „Non, bonnfanm, mon ape vini menm !" Me toudmenm sa madanm in pran son morso magari [12] i’n pran i’n met lo dife. E bonnfanm ler i’n gete – n’ariv dan set er e dmi pou al lo wit er – i vin gete ki mari n’ariv li. Dekouver ! I dir : „Ah Tizan" i dir „ou fer loulou manz ou papa, Tizan ! Mon touy ou !" I dir : „Be non, manman" i dir „pa mwan ki’n fer manze, se ou !" Tizan i sorti i travers lakwizin, i pran en kwiyer magari pe bouy lo dife. Nek i pran kwiyer, i tranp ladan. I konmans taye. Sa manman nek i konmans kriye. „Bare, bare, bare !" Bann dimoun ti pe travay. En kantite zot travayer i dir : „Ki’n arive ?" Tizan i dir : „Aah, zot ! Donn mwan en sans pase, get manman i oule touy mwan ozordi, akoz mon’n pran en kwiyer magari pour mwan manze. Mo ti’n lafen, e pa ti ankor ler tire." I dir : „Aah be, sa madanm i oule touy ou ek sa baton akoz sa ? Be, les sa zanfan pase !" Tou i les li pase, e i ale. I taye taye i zwenn en lot group dimoun ankor pe travay. Sa madanm i kriye : „Tyonbo !"

Be Tizan-Ti-Kal-Kal-An-Dye i fer parey ankor i dir : „Gete ! Pardonn mwan, manman pe touy mwan akoz ki mon’n pran en kwiyer magari, mon lafen !" I dir „Be pour sa, les li ale !" Tizan in taye i’n ariv obor en larivyer byen profon. Ki i pou fer ? Napa semen pour li traverse. Nek i degize i vin en gale lanmenm ater. Son manman osi dan son vini, lizye in trouble avek transpirasyon avek lafatig tou. Koman i arive i debout obor sa larivyer, i pa war Ti-Kal-Kal-An-Dye. I fer rezon, i get ater, i war sa gale. I anmas sa gale, i dir : „Be ou, Tizan-Ti-Kal-Kal-An-Dye, si ou ti la, mon ti fer ou sa !" Koman i anvoy sa ros i tonm par lot kote. Tizan i dir : „Mersi manman !" Koman i dir „Mersi manman", sa fanm pa demande ki per i dir nek i lanse dioubouik [13] ! Koman i sote nek i pas an pasan i noye konpletman.

Tizan i ale i al debrouy son lavi dan en lot fason. I viv ere ziska de no zour. I fou mwan en kou-d-pye, i anvoy mwan la.


BRAV TIZAN
Victor Mussard

En zour ti annan en zonm ki ti annan en garson ki ti apel Tizan. Sa zonm ti en saser e i ti al fer lasas touzour avek son fles.
Alor en zour i apel Tizan e i montre li en montanny ek son fles i dir li : "Mon piti, ou vwar sa montanny ki laba." E i montre li son fles i dir li : "Pa tous sa fles parski i a kapab ariv ou maler."
Papa Tizan i ariv mor. Tizan ek son manman i tonm dan lanmizer. Tizan i veye ler son manman pa la i vol fles. Me ler son manman i arive i vwar ki fles pa la i konmans trakase parski i konnen ki Tizan ki’n pran sa fles e i’n al kot sa montanny ki son papa ti anpes li ale e ki i’n ariv ketsoz.

Ler Tizan ti’n ariv lo latet montanny i get anba dan laplenn i vwar ketsoz ki pe bouze. Tizan i desann e ler i arive i vwar trwa zannimo : leg, lyon ek fourmi. Sa trwa zannimo ti’n ganny en bef e zot ti pe partaze me ti en partaz ki pa tonm ditou dakor. Zot ti pe fer en dispit e ler zot ti vwar Tizan zot ti kriy li. Me brav Tizan ler i ti trouv lyon i kal deryer i pa ti tro tro fyer. Me apre i ti koste e i ti donn sakenn en par egal. I donn tou lezo fourmi e i dir li kan i a fini i a ganny sanmenm sa pour fer son lakaz. I donn lyon tou lavyann e leg tou trip. Zot tou zot ti byen kontan ek partaz. Zot ti fer Tizan en ti kado sakenn. Fourmi ti donn li en bout son lapat, lyon en son pwal e leg en son plim e Tizan ti byen satisfe e apre i kontinyen son semen.

Letan i pe ale i vwar en lavil ki annan paviyon an nwar e li Tizan i oule konnen ki i annan. I antre dan lavil e i konmans enformen. Bann zabitan i dir li fiy lerwa in disparet depi kenz an dan en pei ki selman zean ki reste. Alor Tizan i demann lapermisyon lerwa pour li al sers son fiy e lerwa ti byen kontan, i dir ek Tizan : "Si mon fiy i retournen mon a fer li marye ek ou." Tizan i ale ale ale. I get son plim leg e i dir : "Par laverti mon plim leg mon oule ki mon a vin en leg" e i vin en leg. I apoz zis lo lafenet sa prenses e ler prenses i vwar Tizan i per. Me Tizan i dir li : "Pa bezwen per, mon a vin sers ou." Me prenses i dir zean pre pour arive e ki si i zwenn li la i pou manz li vivan. Alor Tizan i pran son lapat fourmi e i dir : "Par laverti mon lapat fourmi mon oule ki mon a vin en fourmi."

Deswit i ti vin en fourmi e i kol ek lapat lili. Zean i arive. Konman prenses i vwar zean i konmans plere. Zean i demann li : "Akoz ki ou plere, mon fiy ? I annan dimoun ki’n vin kot mwan akoz mon santi loder lavyann fre." Prenses i reponn an tranblan : "Non…selman mon per !" Zean i demann li ankor : "Be akoz ki ou per ?" Prenses i dir : "Mon per pangar kan ou pa la dimoun i a vin pran mwan." Zean i riye : "Pour dimoun tir ou la fodre mon a mor. Me pour touy mwan fodre zot al fer lager avek en tig blan. Ler zot a’n touy sa tig fodre ki zot ava ouver son vant, dan son vant zot a trouv en kabri, dan vant sa kabri zot a trouv en pizon e dan vant sa pizon zot a trouv en dizef. E fodre pran sa dizef kas lo mon fron e mon lakaz pou vin mon latonm. Ou vwar mannyer i difisil avan ki mon mor." Prezan zean i dir ek prenses ki i bezwen ale.

Konman i ale Tizan i vin kot prenses e i dir ek li ler zean i retournen kraz en boutey met dan son manze parski ler i a retournen i pou deza konmans malad. Tizan par laverti son plim leg i ariv dan pei tig blan. Sa landrwa kot tig ti ete dan bor sato lerwa ki ti antoure avek miray e baro ti reste touzour ferme. Tizan i vwar en gard e i demann li lapermisyon pour li al touy tig. Lerwa ti donn li lapermisyon e Tizan ti osi demann li en zonm e zot ti donn li enn ki fou e i ti apel Zozef-Fou. Tizan i dir ek Zozef-Fou : "Mwan mon pou sanz an en lyon e letan mon ava pe fer lager ek tig blan anvoy manze dan mon lagel e dan lagel tig anvoy gale. Tizan ek Zozef-Fou i al kot tig blan. Tig i vwar lyon. I ti’n fini ankoler. Sa de bebet i konmans lager e Zozef-Fou i konmans fer son devwar. I nouri lyon e i donn tig gale. Alafen lyon i touy tig, i ouver son vant i vwar kabri, i ouver kabri e pizon i ale. Tizan i dir : "Par laverti mon plim leg mon oule ki mon a atrap sa pizon" e i ganny li osi. I ouver vant pizon e i pran dizef. Tizan ek Zozef-Fou zot retourn kot lerwa ki ti byen kontan. Alor Tizan i retourn dan pei zean. Ler i arive zean in deza malad, nek Tizan i pran sa dizef i kas lo fron zean ki mor en sel kou e son lakaz osi i pran dife.

Alor Tizan i anvoy konmisyon kot lerwa pour anvoy sers zot e en bato ti vini me par malsans kaptenn sa bato ti en prens e ler i vwar sa prenses i fou, i oule marye ek sa fiy li menm e i pous Tizan dan lanmer. Me par laverti son lapat fourmi i ti sanz an fourmi e i ti kol ek fon bato. Bann zonm ti kriye pourdir i annan en zonm ki’n tonm dan delo. Kaptenn pa ni antren.

Ler zot arive papa prenses ti byen kontan me ler kaptenn i rakont li pourdir Tizan i tonm dan lanmer i ti byen sagren. Me Zozef-Fou ti konmans rakont bann serviter pourdir kaptenn ki’n zet Tizan dan delo e pandan sa letan maryaz prenses ek kaptenn ti’n pe konmans fer. Tizan ler maryaz ti pe al beni i pase e lerwa i vwar li e la Tizan i rakont lerwa ki mannyer kaptenn ti fer ek li. Lerwa ti byen ankoler. Nek i fer apel prens e i dir li : "Prens, si en dimoun i oule touy son kanmarad pour li ganny son plas ki fodre fer ek li ?" Prens i dir : "Mon rwa sa i fasil, nek ou pran li, ou anmar li lo de seval ki a desir li an de." Nek lerwa i dir li : "Ou’n pronons ou prop kondannasyon" e solda ti vin pran li e zot fer parey i ti dir.

Tizan li i marye avek prenses. Zozef-Fou ti vin son serviter.


ZISTWAR ZAN-SOT
Marie-Louise Fabien

Alor en zour ti annan en msye ek son madanm. Sa msye en bo zour i mor. Zot ti annan de zanfan. Ti de garson. Sa madanm ti tou sel ek son de zanfan apre lanmor son mari. En garson ti apel Kalbas, lot Zan-Sot.

En zour zot manman ti al bazar. I aste li en kalbas, apre sa tou sord kalite zepis. I pran tou son bazar i met kot son lakaz. Apre i sanze pour li al legliz. Zan-Sot li ti pli gran. Son manman i dir avek li : „Zan-Sot, kwi dezennen. Mwan, mon al legliz. Ou a pran sa kalbas, ou a koup an de. En kote ou a fer kari. I annan zepis, ou a met ladan. Ek tou sord kalite zepis i a byen bon."

Alor Kalbas li ti pli pti frer Zan-Sot. I ti pe zwe partou anba miray dan lakour kot i ti reste. Zan-Sot i dir ek li : „Pa bezwen zwe tro lwen parski manman in dir mwan kwi ou." Me li Kalbas i san konpran, i pli pti. Alor dan en ti moman Zan i kriy li : „Kalbas, Kalbas, Kalbas, eh, vini ! Depes ou vini." Kalbas i vini, pov diab. Sa ler Zan-Sot in pran son gran kouto, i’n fite. Konman Kalbas i vini Zan-Sot i atrap li par son lipye i met li an pandan latet anba. Zan-Sot i pran son kouto i fann Kalbas, son ti frer, an de. I pran en kote i koup-koupe i fer en kari byen gra byen for byen zepise.

Prezan konman manman Zan-Sot i pe vini sorti legliz, letan i ankor anba miray, Zan-Sot i kriye : „Manman, Kalbas i gra." Son manman i dir li an riyan : „Eh, ou Zan-Sot, ase fer ou sot ek mwan. Kalbas i kapab gra en zour ?" Sa ler son manman i san konpran i’n kwi son piti. La son manman i al kot lakwizin i vwar Kalbas ki i ti’n aste ankor antye. Prezan ki mazinasyon i pas dan son latet i dir : „Me Zan-Sot oli ou pti frer ?" Zan-Sot i reponn i dir : „Mon ti frer, ou ti dir mwan kwi, mon’n koup li an de, en kote mon’n fer kari parey konman ou ti dir mwan, la en kote an pandan deor anba langar." Alor son manman i kriye, lanmen lo latet, i plere. Telman ki i kriye, tou vwazen ki reste pros obor li i taye i vin gete ki’n arive. Prezan manman i dir ek tou sa bann dimoun ki’n vin gete telman ki Zan-Sot i sot, i’n fann son frer Kalbas an de, kote i’n fer kari. Toudmenm son manman i plere ziska i ase.

Obou detrwa zour son manman i dir avek li : „Zan-Sot nou mizer, mon a fer gato, mon a donn ou, ou a al vann." Zan-Sot i dir ek son manman wi. Relman son manman i fer gato i met dan en pannyen i donn li. Zan-Sot i ale avek son pannyen gato. Tou sa ki i zwenn i demann si zot pa aste gato. I annan dimoun i aste, i annan ki pa aste. Alor i gete dan son pannyen ki kantite gato i reste i annouy li pour marse avek. I trouv ariv kot en sours delo. Zan-Sot ti swaf alor i bese dan bor en ti basen delo, i alonz likou i get dan delo. La i trouv son lonbraz dan delo. I dir avek son lonbraz : „Msye, ou pa aste gato ? Si ou aste pran tou sa ki reste." Anmezir i koze, i sakouy son latet anmenmtan. Zan-Sot i krwar en lot dimoun ki pe koz avek li, sa ler la son lonbraz. Prezan i dir : „Donn mwan mon larzan." Li sa ler la anmezir i koze i kontinyen sakouy son latet. En ler i gete i pa vwar sa dimoun. Gato sa ler la i’n vid dan delo, i’n gonfle, i’n bous basen. Zan-Sot, gran sot, i al kot son manman an gelan. Son manman i demann li ki’n arive ankor. I dir en dimoun i pran tou son gato i pa donn li son larzan. Prezan son manman i dir li : „Annou, ale, mon a vwar. Anou al get sa dimoun." Son manman i al ansanm avek li, i montre son manman kot i ti vann son gato. Son manman prezan i trouv kot gato i’n gonfle lo delo. I pous gato en kote avek son lanmen. Aprezan Zan i gete dan delo i trouv son lonbraz avek son manman ansanm, i dir : „La i la manman, sa zonm in vin avek son fanm ansanm." Aprezan son manman i dir : „Vre ou sot, mon piti, anou ale."

La Zan-Sot i ale avek son manman. Apre son manman i dir li : „Anou al koupaye, nou ava plante, nou a ganny nou lavi." La vre zot koupaye zot de Zan ansanm. Ler zot in fini koupaye, son manman i met bann lapay an ta pour met dife ladan. I dir avek Zan-Sot : „Ou al zwe laba lwen, akoz ou tro sot. La mon pou met dife dan lapay, ou a brile, si ou vin zwe la." Zan-Sot i a fer sanblan i al zwe, letan son manman i vir ledo ek li i glis anba ta lapay, i kasyet. Son manman san remarke i met dife partou dan lapay. I pa konnen si Zan i anba lapay. Zan-Sot in brile anba lapay, byen griye. La tou dimoun ti konn pourdir vre Zan-Sot i tro sot.


TIZAN EK ZANN ROZER
François Finesse (Baie Lazare)

Alor en zour ti trouve annan en lerwa ki ti annan li en fiy. Me son fiy ti lekol e i ti pas tou son legzamen. Alor en zour met lekol i dir avek son papa lerwa : „Mon rwa, alor ou fiy in fini tou son lekol, alor prezan ou lentansyon pour rod en plas travay pour li ?" Alor lerwa i dir avek son fiy : „Ma fiy, ki travay ou’le aprann ?" Alor sa fiy i dir : „Papa, mon ti voudre vin en zardinyen." Lerwa i dir : „Ma fiy, sa en dernyen metye pour ou." Anfen reelman, ki ou a fer, alor lerwa i fer li en gran zarden e i fer vin legren partou dan tou pei. Alor tout ti pare. Sa fiy i konmans plante e ler i plante zis wit zour, tou son legim ti bon. Ant lot en zour enn son legren ti tarde pouse, e kan i ti pouse i ti pous en pye ponm, e sa pye ponm ti ganny trwa brans e sak brans ti annan trwa ponm. Alor en zour enn son ponm ti mir e i dir : „ Papa, mon ponm pe mir." E papa i dir : „Les li byen mir." Me son lannmen kan i al gete, ponm fin disparet. Alor lerwa i fer bat lazeneral [14], i dir : „Sa ki a kapab vey ponm mon fiy i a marye avek mon fiy e i a komann mon pei."

Alor ti vin tou kalite dimoun e tou sa pa ti reisi. Alor ti trouv annan en zenn garson nonmen Tizan e i dir mon rwa, mon’n tande ki ou pe rod en dimoun ki kapab vey ponm ou fiy, i a marye avek ou fiy e i a komann ou pei." Alor lerwa i dir : „E twa en ti banben, konman ki ou kapab fer ?" Alor Tizan i dir : „Mon rwa, les mwan fer." Alor lerwa i dir Tizan : „Konbyen larzan ou bezwen pour ou zouti ki ou a bezwen pour servi ?" Tizan i dir : „Mon rwa, donn mwan zis trwa selen." Alor Tizan i pran son trwa selen i desann bor lanmer kot malbar, i dir : „Vann mwan 25 sou piman, en kann e en kanif." Alor Tizan i monte i montre lerwa son zouti. Lerwa i riye : „Ha ha, sanmenm ki ou apel zouti ?" Alor Tizan i monte avek larmen lerwa. An arivan kot zarden zot ferm li dan zarden. Anviron diz-er diswar en sonmey ti pran li, e kan i ti reveye i sote e i gete. Ponm i ankor la. Alor Tizan i konmans manz son kann. Kan i fini manze, sonmey i ganny li ankor, e i revey ankor, e konman i reveye i pran son kanif i koup son ledwa, i pas piman ladan.

Ou menm ou konnen piman i brile e i pa kapab dormi. Zis ver minwi i antann en son loraz zekler e lesyel i ouver. Alor Tizan i pran son revolver i tir en kou an direksyon sa tapaz. E i antann dir „zot moustik", e alor Tizan ti tir trwa fwa akoz i ti annan trwa bal avek li. Alor gran Zann Rozer i dir : „Ki sa zonm ki frap mwan trwa kou bal ?" Alor Tizan i reponn : „Mwan Zan-de-Brav ki pe vey ponm manmzel. Sa manmzel pa kapab ganny en ponm avek ou !" Alor Zann Rozer i dir : „Ou Zan-de-Brav, mon oule ki dan enn-an enn zour ou travers se mwan. Mon reste ant lesyel e later, e si ou pa vin se mwan dan enn-an enn zour, lesyel e later a ranverse e les innocents a peye pour les coupables."

Alor lizour i fer, lerwa, son fiy e solda tou i monte pour al war ki’n ariv avek Tizan. An arivan zot war Tizan entak, e ponm osi. Alor zot kas ponm e zot desann avek dan pale. Alor lerwa i fer en gran festen, i envit tou gran-gran msye pour manz sa ponm. Alor Tizan i dir : „Mon rwa, avan ou manz sa ponm, demann mwan ki mannyer e konman mon ti fer pour ganny ou ponm." Alor Tizan i dir : „Mon rwa, alor i annan en nonmen Zann Rozer, e i reste ant lesyel e later, e ti dir mwan fodre mon ariv kot li dan enn-an enn zour. Si mon pa vini, i dir mwan lesyel e later a ranverse e les innocents a peye pour les coupables." Alor Tizan i dir avek lerwa ki i ava ale. Alor lerwa i dir : „Mon garson, avan ou ale mon a donn ou sa ki mon ti promet ou." E Tizan i dir : „Mon rwa, kit lanmenm kan mon a retournen."

Alor prezan Tizan i ale e i ti’n mars li apepre sis mwan e i pa ti ankor zwenn en lakaz. Anviron nef mwan Tizan i trouv en dife anviron isi ziska apepre Langleter. Ler i mank li trwa zour avan enn-an enn zour, i rankontre en lakaz ki annan en vye tantin, e i dir „Bonzour gran tantin" ; e tantin i dir „Bonzour mon piti, e ki ou anmennen isi lafyev maladi parski depi later i later zanmen mon’n deza trouv dimoun vivan pas isi." Alor Tizan i dir : „Tantin, mon pe al kot en nonmen Zann Rozer, ou kapab esplik kote i reste ?" Alor sa tantin i dir : „Mars pli devan, ou ava rankontre mon gran ser ki pli vye ki mwan e i a kapab esplik ou pli byen." Alor lot tantin i dir li menm soz e i anvoy li kot son pli gran ser ankor. An arivan kot sa pli vye tantin, i rakont son voyaz e sa tantine i dir li : „Tizan, Zann Rozer i annan li trwa fiy : Zann, Zanneton e Mari. Alor ou a war Zann e Zanneton ki desann pour zot pran zot ben, ou a kasyet ou dan en touf banbou akote e ou a les zot ale san fer zot vwar ou. Pli tar apre ou a trouv Mari i vini i a tir son lenz i a met lo basen e ou a kasyet son lenz."

Alor reelman tou sa ki tantin ti dir li tou ti arive, e ler Mari ti vin pran ben, Tizan ti kasyet son lenz. Alor Mari ti kriye pandan trwa fwa e Tizan ti sorti e ti rann li son lenz avek kondisyon ki i a anmenn li kot son papa. E Mari ti dir wi. Alor zot ale tou-le de ziska kot son pale son papa. Alor Mari i dir avek Zan : „Reste la menm, apre ou a vini." En bon moman apre Zan i dir : „Bonzour msye madanm manmzel." E gran Zann Rozer i dir Mari al ouver laport baro e Tizan i a rantre. Alor Tizan i donn gran Zann Rozer en pwannye-d-men, i santi li menm ki i pa en zanfan.

Alor Zann Rozer i dir Mari : „Al sers de ti lapeti [15] pour nou", e Mari ti anmenn de barik. Alor Zann Rozer i dir avek Tizan : „Enn pour mwan e enn pour ou." Alor Zann Rozer i pran son barik i tap lo son zenou e bouson i anvole e i konmans bwar en sel lalenn. Alor Tizan i dir : „Mwan avan mon bwar mon bezwen ferm ou avan." E Tizan i sorti i al kot Mari an pleran. E Mari i dir „Tizan lontan ou ti a fin bwar avan papa ou ti a mazin sa bag ki mon ti donn ou." Alor Tizan i ale i bwar en sel kou e kan i ti fini i ti tap sa barik en kou-d-pye e ti tonm lo lili. Alor madanm Zann Rozer i dir gri, sa vedir en ti non gate : „Fer ale sa garson, i pli for ki ou." Alor gran Zann Rozer i riye : „Ha ha, sa i pour mwan sa mon ser." Alor Zann Rozer i dir Tizan : „Demen nou pou al travay serye."

Alor lannmen maten zot monte e Zann Rozer i dir : „Azordi mon a travay e mon a montre ou. E demen i a ou tour." Alor gran Zann Rozer i konmans travay koupe pyose dan sa bann kap ros e gran-gran pye dibwa. E pandan ki i pe pyose, mai pe pouse raporte e rekolte. E kan zot desann sa gran stor ti fin plen avek mai. Alor gran Zann Rozer i dir avek Tizan : „Demen ou tour." Alor lannmen i donn Tizan en gran kouto, en pyos e en las. Alor Tizan i monte e i konmans koupe. Maler ! Kouto i ploye, pran las e pyos, tou i ploye menm. Maler menm sa.

Alor Tizan i asize i plere. Anviron onz-er Mari i dir : „Papa, Tizan pe travay dan bwa, ou pa donn li en pe manze ?" – „A wi, Mari. Al anmenn en pe manze pour li, parski en zonm pa kapab travay san manze." Alor Mari i ariv kot Tizan, i dir Tizan : „Ki ou gannyen ?" Alor Tizan i reponn : "Ou papa i oule touy isi." E Mari i dir : „Tizan, ou ti a mazin mon bag ki dan ou ledwa, ou ti fin fini lontan." Alor Mari i dir : „Manze Tizan, e mon a travay dan ou plas." Alor Mari i konmans travay. Kan zot desann, sa gran stor ti plen avek mai e tandi ki deor partou ti en kantite. Alor madanm gran Zann Rozer i dir : „Gri, fer ale Tizan." E Zann Rozer i dir : „A, fis mwan lape." Zann Rozer i dir Tizan : „Demen mon pou al fer en sato lo delo e apre demen mon oule ki ou fer enn parey." Alor gran Zann Rozer i konmans travay i pran kat ros i met dan delo e en ti moman en gran sato ti fini monte zoli e admirab. Alor Zann Rozer i dir : „Demen ou tour." Alor Mari i dir avek Tizan : „Demen dernyen paryaz, si ou pa kapab, ou pou mor." E Mari i dir Tizan : „Demen ou a pran ou sa pirog anba langar, ou a pran ou kat ros, ou va met dan kat kwen lanmer. Sa dernyen ros ki ou mete dan lanmer ou a pran sa bag ki dan ou ledwa e ou a met lo sa ros. Sa ros pou koul anba lanmer, e kan sa ros pou remonte, avan ki i kit delo, atrap sa bag, parski si ou pa atrape, i pou reste kole e grave lo sato." E pandan ki Tizan pe vey sato monte, i pas en pwason volan, e Tizan i oubliye ki i pe fer, e sato i monte bag i reste grave lo sato.

La-la maler menm sa. Ki ou a fer ? Alor Tizan i al kot lerwa sa vedir gran Zann Rozer, e i dir tou fini, vin gete. Alor zot konmans vizite. Alafen tou anno zot vwar en bag e gran Zann Rozer i monte, an arivan se li i dir avek Mari : „Ki ou gannyen dan ou ledwa ?" E Mari i dir : „Mon ti ganny koupe dan mon ledwa." E gran Zann Rozer i dir : „Les mwan vwar." E i met sa bag dan son ledwa, e son ledwa koupe i vin byen. Alor prezan Mari avek Tizan tou le de pou mor. Alor Mari i dir avek Tizan : „Tizan, annou sove." E alor sa de zenn zot konmans pran lafwit, e ler gran Zann Rozer i konpran, ti tro tar. E Tizan e Mari ti marye tou le de e zot ti viv ere.


RWA-D-NOR E RWA-D-SID
Felix Brioche

Rwa-d-Nor i ti nwar, Rwa-d-Sid i ti blan. Me larenn Rwa-d-Sid ti arive ti ganny li en fiy, nonmen laprenses Mari. Larenn Rwa-d-Nor ti ganny li en garson nonmen Prens Zan. Me sa de zanfan i’n arive i’n lekol ansanm. Tou-le-zour letan ki zot pe lekol, son nennenn i dir avek li konmsa : „Prens Zan, ozordi ou’n gran, ou’n ganny ou en laz 15 an, alor i’n ler pour zot marye zot de laprenses Mari." Me Prens Zan i dir : „Ah, nennenn ! Ki sa vedir maryaz ? Mon pa konnen ki sa vedir en maryaz." En bo zour laprenses Mari i dir avek li : „Prens Zan" i dir „ozordi mon pou kite lekol, mon’n fini tou mon laklas, alor mon a aret lekol. Me avan ler ki mon kit lekol fodre ou mark mon non dan tou ou lapo liv, e mwan, mon a mark ou non dan mon lapo liv pour nou pa oubliy kanmarad. Si en zour ou arive, pour ganny rod en fiy pour marye, alor zis ou a get lo ou lapo liv ou a war mon non, ou a demann mwan an maryaz."

Alor reelman laprenses Mari i kit lekol. Obout enn an Prens Zan osi i kit lekol. Ler Prens Zan ti’n ganny 18 an, alor en zour i ape fouye dan son larmwar, i atrap enn son liv, i war non laprenses Mari lo sa liv. I kit son liv lo latab, i desann i vin kot son papa. I dir : „Papa !" I dir : „E ti, Zan ?" I dir : „Alor ozordi mon deside pour mwan marye." I dir : „Mon garson, avek ki ou pou marye ?" I dir : „Papa, mon pou demann laprenses Mari an maryaz." I dir : „Ditou ! Letan ki mwan mon en nwar, laprenses Rwa-d-Sid i en blan, i pa pou kontan." Zan i dir : „Papa, ou’n fer mwan … ou pa’n fer mon leker ! Alor mon a annan pour demann an maryaz, i a annan pour dir mwan wi ou non !"

Reelman Prens Zan i ale i fer son let, i donn avek son solda. Solda i anmenn kot Rwa-d-Sid. Ler solda i ariv laba, Rwa-d-Sid i dekaste sa let, i war non Prens Zan, ki demann maryaz son fiy. I kriy Mari, i dir : „Mari !" Mari i dir : „E ti, papa." I dir : „Vyen isi !" Alor reelman Mari i vini. I dir : „Si konmela ou ganny en demann maryaz, ou a kontan ?" I dir : „Papa, fodre ou dir mwan lekel ki demann mwan an maryaz !" I dir : „Si Prens Zan, garson Rwa-d-Nor i demann ou an maryaz, ou a kontan ?" I dir : „Wi, papa ! Mon a byen kontan !" Son papa i dir avek li : „Sorti devan mwan, monte anler, al zwe poupe dan balkon !" Me prezan Rwa-d-Sid i ekri Rwa-d-Nor, i dir, li ariv pli vit posib kot li avek son garson. Reelman Rwa-d-Nor i vini. An arivan kot Rwa-d-Sid i dir : „La mwan, Rwa-d-Sid !" I dir : „Rwa-d-Nor, depi ki nou ansanm nou konn kanmarad. En zour nou’n abitye fer en parti nou de ?" I dir : „Zanmen !" I dir : „Me ki toupe ki ou garson i annan pour demann mon fiy an maryaz ?" i dir. Prezan Prens Zan i dir avek li, i dir : „Mon rwa, mon annan pour demann maryaz nenport ki fiy ki annan ; ou prezan ou a dir mwan si ou kontan, si ou pa kontan." Rwa-d-Sid i dir avek Rwa-d-Nor, i dir : „Rwa-d-Nor, si ou oule nou byen koman oparavan, deport ou garson ! Anvoy dan en pei !" Rwa-d-Nor i dir avek li : „Zanmen mon a deport mon piti akoz ou !" Toudmenm i ti trouv annan en B.I. [16] Lafrans dan larad. Prens Zan i dir avek son papa, i dir : „Papa" i dir „koman mon pe dir ek ou, mon a anbarke, mon a al Lafrans." Reelman i ale i desann, i anmas tou son kip [17], i anbarke abor B.I., i ale, i al Lafrans.

An arivan Lafrans i pran li letid dokter, pran li letid dokter. Ler i ti’n ganny li letid dokter i ekri son papa i dir vey li, ankor dan sis mwan i a traverse. Alor fer son farmasi, son lopital, tou i a’n arive. Reelman i fer son lopital, son farmasi. Obou son sis mwan, i retourn dan son pei. Me dan son pei ti napa loto ditou, tou bann dimoun ti mars dan kales. Alor Prens Zan ler i vini, i vini avek en loto. Debarke i al kot son papa, byen kontan. Son dimans zot desann zot al lanmes dan loto. Ler i desann an arivan kot lorloz [18] ; i war kales Rwa-d-Sid.

I aret son loto, i fer Rwa-d-Sid avek larenn Rwa-d-Sid ek laprenses Mari anbark dan son loto. Zot ale zot al legliz. An arivan dan legliz laprenses Mari i pran en papye i met dan son liv de mes, i ekri Prens Zan. Prezan i fer pase i donn Prens Zan. I lir. Ler lanmes i fini, Rwa-d-Sid prezan i dir avek Rwa-d-Nor : „Rwa-d-Nor" i dir „Annou al fer en dezennen dan lakour." Rwa-d-Nor i dir : „Ditou, mon rwa. Zanmen mon a abitye fer frekantasyon avek ou !" Prens Zan i dir ek li, „Papa, annou !" Alor reelman zot ale. An arivan laba i’n byen resevwar zot, tou fini. Mari i dir avek Prens Zan : „Prens Zan, enn-er mon pou desann, mon pou al laplenn [19]. Mon a ekri ou letan ki mon laplenn, ou a desann, ou a vin zwenn mwan laplenn." I dir wi. Alor reelman zot in dezennen, fini dezennen e tou. Enn-er Mari i desann i al laplenn. An arivan laplenn, Mari i ekri en let, i donn avek en kourye, i dir i al donn Prens Zan. Reelman Prens Zan i pran sa let, i dir avek Rwa-d-Sid : „Mon rwa, i annan en liv pour mwan al pran Carnegie, alor i neseser pour mwan desann." Prezan Rwa-d-Sid i dir avek Prens Zan i dir : „Prens Zan, si ou rankontre Mari dan semen donn li en pasaz." I dir wi. Me, Prens Zan ler i desann, i pran son loto i met kot Carnegie, i al laplenn. An arivan laplenn zot koze zot de Mari. Mari i dir avek li : „Zan." I dir : „E ti, Mari !" I dir : „Fodre tanto minwi ou vin sers mwan dan lakour pour nou sove !" Zan i dir avek li, i dir li : „Non, Mari, mon pa pou vini tanto. Demen swar mon a vini." I dir wi. Alor reelman zot ale. Aswar setaki i al se li. An arivan se zot, zot tonbe zot dormi, fini.

Lannmen aswar Prens Zan pa dormi, i asize dan son fotey. Letan i’n asiz dan son fotey, zis minwi i sorti i ale i pa dir naryen son papa. An arivan dan lale kot lerwa i war manmzel. I pran pake lenz manmzel, zot ale ansanm. Zot marse zot marse. Lannmen bomaten Rwa-d-Nor i rod Prens Zan, napa Prens Zan. Rwa-d-Sid i rod laprenses Mari, napa laprenses Mari. Tou le de in sove. Rwa-d-Nor i ekri Rwa-d-Sid i demande si Prens Zan pa kot li. Rwa-d-Sid i ekri Rwa-d-Nor, i demann si laprenses Mari pa kot li. Non.

Alor zot in marse, i ganny zot pe pre en zour demars zot ariv zot dan en gran laplenn. Letan ki’n ariv dan sa laplenn i annan en lema. Pa war son finisyon oter. Mari i dir avek Zan : „Zan !" I dir : „E ti, Mari." I dir : „Mon fatige, mon an somey. Asize ! Mon a met mon latet lo lazanm, mon a dormi. "Alor reelman Zan i asize, Mari i met son latet lo lazanm Zan. Mari i dormi. Letan ki Mari ti’n dormi, Zan i soulaz latet Mari i met sa valiz anba latet Mari, li i mont lo sa lema. I mont lo lema, ler i’n ariv li lanmwatye lema, i get Mari ater, i desann, i vini, i anbras Mari. I retourn ankor i mont lo lema. I sorti ater nev-er dimaten, i ariv lo lema diz-er. Lo sa lema i annan en riban. Sa riban i marke lo la : „Sa ki ganny sa riban i annan li lafors senk san mil onm." Zan i tir sa riban i bour dan son pos i desann. Koman i ariv ater sa lema osi i kas an trwa, Mari i sote i dir : „Zan." I dir : „E ti, Mari." I dir : „Ou pa’n mont dan sa lema ?" I dir : „Ditou" i dir „kontrer, mon kwar ki bebet feros pe vini, lema i kase." I atrap Mari i met lo son zepol, i pran zot valiz, zot ale. Mari prezan i fer son rezon i dir : „Me Zan. Kan i ti ganny lafors ki i’n fer konmsa ? I lev mwan i pran i met lo son zepol i anmenn valiz ?"

Zot in marse zot ariv zot kot en sato. Ariv kot sa sato Zan i kriye : „Bonzour ! Bonzour." I pa tann reponn. „Bonzour ! Bonzour." I pa tann reponn. I dir : „Anfen ki voulez-vous, mon lafen, mon a reste la ziska ler son met a vini, mon a dir ek li rod en postalite pour mwan reste." Toudmemm i antre i dir : „Aah, je suis peur." Nek i war manze i pare, labwason, sigaret, tou i pare lo latab. I pa war personn ki servi li. Zis i war tousala in arive. I asize zot de Mari zot manze. Fini manze tou, Mari i dir avek li : „Zan annou ale !" I dir : „Non, Mari annou reste ziska ler son met a traverse." Toudmenm, zis set er diswar i tann deor i get keksoz ater, ti ti, ki sete ? Sis Zean ki’n arive. Setaki fe zot travay kwi manze, sa ki’n anmenn kord dibwa, sa ki’n anmenn bal diri, sa ki’n anmenn bef, sa ki’n anmenn sodyer.

Tousala i kwi, zot manze. Wit-er diswar sef zean i traverse. I dir „Tiens, zot pa okip zot louvraz isi." I dir : „Akoz mon met ?" I dir : „I annan dimoun isi dan nou sato." Reelman i antre anndan i war Zan avek Mari. I dir : „Bonswar Msye Zan." I dir : „Bonswar Msye Zean. Toutekskize Msye Zean. Alor mon demann ou en leskiz dewar ki mon’n arive mon pa’n war personn isi ki mon’n ganny mwan manze a bwar, mon’n reste la pour mwan ganny en postalite." I dir : „Tre byen."

Me Zean koman i get Mari i’n fini kontan Mari pour marye avek. I oule touy Zan. Prezan i dir avek Zan i dir : „Msye Zan !" I dir : „E ti, Msye Zean !" I dir : „Nou fer en batay nou de. Demen, fodre nou fer en parti-d-batay nou de." Prezan Zan i dir avek li : „O zarm ? O blan ?" I dir : Non, o blan." I dir : „Wi". Zan i dir avek Zean i dir : „Msye Zean, demen bomaten an reveyan, tou sa ki mon a demann ou, ou annan pour donn mwan. I dir : „Zis enn-er, nou pou komans nou batay." I dir : „Wi." Alor toudmenm i tonbe i dormi. Lannmen bomaten zis siz-er dimaten Zan i kriy Zean, i dir : „Msye Zean !" I dir : „E ti, msye Zan." I dir : „Donn mwan senk kes whisky e senk tin sigaret." Reelman i al serse i donn Zan. Letan mon pe akont sa zistwar, Zan in fini bwar sa. I demann li ankor dis kes whisky, i bwar. Dis tin sigaret i fime. Pankor dez-er-d-tan ankor i demann li 25 kes whisky, 25 tin sigaret, tousala i bwar menm ! I pa ni sou naryen ! Zis dernye i demann 50 kes whisky i bwar, 50 tin sigaret. E apre i get lo son lebra lo son mont : zis enn-er. I dir avek Zean i dir : „Msye Zean !" I dir : „E ti, mon ser Zan." I dir : „La i’n pre enn-er, i’n ler pour nou konmans bataye." Reelman zot tonm dan laplenn, Zean i dir li : „Sey montre, Zan !" I vin zot tou le set. Koman zot tou le set enn deryer lot, Tizan zis i frap zot en kalot, tou i sape i mor. I reste zis enn-menm pti pti. I dir : „Ah, Msye" i dir „pa bezwen touy mwan" i dir „Mon konn tou lakle stor isi kot i ete. Alor mon a travay ek ou osi." Mari i dir avek li i dir : „Zan ! Touy li sa ! I a fer ou boner koman ou maler !" I dir : „Ah, madanm, pa dir ou msye touy mwan ! Mon a travay isi." Alor toudmenm Zan i dir : „Be bon reste !" Reelman i’n reste la.

Obout en semenn Zan i dir avek Mari i dir : „Mari !" I dir : „E ti, Zan." I dir : „Mon pouvre parti al lasas dan lafore", i dir. „Zan" i dir „si tu veux". Alor reelman Zan i monte i al dan fore ek son fizi pour li al lasas. An arivan dan fore i annan en pye dibwa, en bel pye dibwa menm, Zan i vini i atrap sa pye dibwa, i derasin li i met li anler, apre i replant li ankor pour konn son kouraz. Toudmenm i desann, i al se li. Lannmen bomaten ankor i monte i al dan fore. Me prezan madanm in kontan Zean, wi, kontan ! I dir : „Zean !" I dir : „E ti, madanm". I dir : „Ki mannyer nou a fer pour nou touy Zan ? Nou a marye nou de." I dir : „Madanm" i dir „ou msye la ! I for en kantite sa ! Ou pa konnen ?" i dir „Be ou koman ou apele ?" I dir : „Be mwan mon apele Mari." I dir : „Bon". I dir : „Ou war laba, i annan en kantite bebet feros laba" i dir „ me si i al laba, bebet feros i a manz li." I dir : „Ler i vini, dir ou ganny lafyev, i a demann ou ler ou ganny lafyev kot ou paran ki i donn ou. Dir i donn ou rezen." I dir : „Alor ler i ava al rod rezen laba, bebet feros i a manz li." I dir : „Byen". Mari dir : „Kraz en kafoul [20] piman pour mwan !" Reelman Zean i kraz en kafoul piman. Zean i vey Zan ler i vini i dir avek li, i dir : „Mari" i dir „sa koson i vyen". I pa dir ‚Zan’ i dir ‚sa koson’. Mari i pran en pe piman i frot obor son lizye, i zet sa kafoul i kriy lasasen. Zan i taye prezan i vini. I dir : „Mari, ki’n arive ?" I dir : „Zan" i dir „depi se maten mon’n ganny lafyev isi ou kit mwan ou al dan lafore, mwan tou sel." I dir : „Mari, mon pa ti konnen, ou pa ti dir mwan ryen si ou malad." I dir : „Be bon, ler ou malad kot ou papa ki i donn ou pour ou gerizon ?" I dir : „I donn mwan rezen." I kriy Zean i dir : „Zean !" I dir : „Msye ?" „Kot i annan rezen isi ?" I dir : „Msye ou war sa semen ki pas la ?" I dir wi. I dir „Ou ava ale" i dir : „An arivan laba ou a war en latrey rezen."

Reelman Zan i pran en korbey e i ale. Me li i atoudfors ki bebet feros ki laba. Sa ler trwa vyerz ki laba. Alor i ariv laba i war trwa manmzel. I dir : „Bonzour le trwa demoiselles !" I dir : „Bonzour, Prens Zan !" I dir : „Le trwa demoiselles, mon vin rod mwan aste en pe rezen pour mon madanm i malad." I dir : „Ou madanm i malad bokou Zan ?" I dir : „Wi, le trwa vyerz." I kas en korbey rezen i donn Zan. I dir : „Mon pa vann ou." I dir : „Zan" i dir „ou a ale dir ek ou madanm ek ou boy si zanmen en zour ou a arive ou mor, pa bezwen anter ou kadav. I a war en bourik trwa lapat i vini, anmar ou lo sa bourik, i ava al zet ou kadav dan milye fore." I dir : „Ou tande ?" I dir wi.

Alor toudmenm, Zan i ale. An arivan se li, Zan i donn rezen. Prezan Mari i get li, i dir ek li : „Ki ou a fer ?" I pran rezen i manze. I dir i byen. I bezwen byen prezan ! I ti dir rezen i fer li byen. Lannmen bomaten i demann avek li, i dir : „Mari, mon pouvre pour mon parti al lasas dan lafore ?" I dir : „Wi, Zan, si tu veux." Reelman Zan i al lasas. Prezan Mari isi deryer i dir avek Zean i dir : „Zean, ou pa i ti dir mwan i annan bebet feros ?" I dir : „Be Mari" i dir „be Zan i for en kantite ! I’n touy tou sa bebet feros laba. Prezan i’n retournen !" I dir : „Me ou koman ou apele ?" I dir : „Mwan, mon apel Mari." I dir : „Me ozordi, 15 out ozordi. Fet Sent Mari ! Ler i vini, plere. Dir avek li kot ou papa ou ti abitye fete." I dir : „I a bwar en kantite. Ler i a’n sou ou a demann li son kouraz kot i ete, ou a pran son kouraz, ou a donn mwan, mon a touy li." I dir : „Ah, en bon rezon ki ou’n konn mwan la, Zean !"

Reelman i kraz piman ankor i donn Mari. Zan koman i traverse i dir : „Mari !" I dir : „Zean ?" I dir : „Zan pe vini". I pran son piman i frot dan son lizye, i zet kafoul. Prezan i kriy lasasen. Zan i vini i dir : „Mari, ki ou gannyen ?" I dir „Ozordi mon fet. Kot mon papa mon ti abitye fete, la ozordi ou kit mwan tou sel, ou al dan fore mon pa ni fete." I dir : „Ou pa bezwen plere" i dir „dimoun a dir mon fer ou martir isi dan fore. Me sa ler non."

I dir : „Zean, anmenn labwason pour mwan kantite !" Zean i ale i sarway labwason i donn Zan. Zan i bwar, i bwar, i bwar. Ler i’n arive pe pre set-er diswar i’n sou. I sape dan en fotey i tonbe. Mari i vini i demann avek li, i dir : „Zan" i dir „dir mwan. Mon byen kontan ozordi ou’n fete. Dir mwan, kot ou kouraz i ete ! Alor ketfwa Zean a oule bat ou, alor mon a ganny ou kouraz mon a touy Zean." Zan i dir avek li i dir : „Mon kouraz i dan mon lekor mon’n ne avek." Zean i fer siny i dir : „Donn li bwar ankor" i dir „donn li bwar ankor, donn li !" Alor reelman i donn li bwar ankor. I bwar. La dernyen i vini i dir : „Zan, dir mwan ou kouraz kot i ete." I dir : „Mari, mon kouraz i dan mon pos palto anpandan avek portmanto ou a war en riban. Lo sa riban i’n marke : „Sa ki ganny sa riban i annan li lafors senk san mil onm."

Reelman i kit Zan lanmenm ater i ale i bour lanmen dan pos Zan i war sa riban. I pran i donn Zean. I dir ek Zean i dir : „Zean, ale al touy li deswit !" Zean i dir li : „Non !" I dir : „Les, demen bomaten ler i a sorti lasas dan fore mon a touy li." I dir wi. Alor reelman Zean i sorti, tonbe dormi. Lannmen bomaten ler Zan i leve i war li ater pe dormi. Leve i dir : „Mari" i dir. Mari i reponn li an gros dan : „Ki sa ?" I dir : „Mon kapab al lasas ?" I dir : „Si ou oule ale ou a kapab ale." Reelman i monte i ale. An arivan dan fore i atrap son pye dibwa, soulaze, pa lev ditou, bour lanmen dan son pos palto, pa war son riban. I dir : „Ah" i dir „Mari in pran mon riban. I’n oubliye met dan mon pos." I retournen. Ler i arive i war Mari dan letaz zot de Zean pe anbrase tou le de. Son fizi i sape dan son lanmen i tonbe ! Mari i dir avek Zean i dir : „Zean" i dir „la Zan i vini, al touy li !" I dir : „Wi, Mari, mon a al touy li." Reelman Zean i desann. Koman Zean i desann i vini tap Zan en kalot, Zan i sape, i tonbe, i mor.

En ti moman i war en bourik ki traverse. I dir : „Pa i ti dir ou anmar li lo sa bourik ?" Zean i dir : „Wi, mon pou anmar li lo bourik." Reelman i anmar li lo sa bourik, Zean i tap en kou-d-pye bourik, bourik i roule ater, i ale. Me ki sete sa bourik ? Sa trwa vyerz ! I anmenn li laba kot li, ariv laba, i pran li, i donn li lavi ankor. I dir avek li i dir : „Zan sa ki ti touy ou ?" I dir : „Le trwa vyerz" i dir „Mari ki’n fer Zean touy mwan." I dir : „Be ou, mazinen ki ou kapab fer." I dir : „Le trwa vyerz, si mon a ganny mwan en lafors pli for ki sa ki ti avan, mon al touy Mari avek Zean." I dir : „Be la mon a donn ou en bag, sa bag i annan lafors dis san mil onm." I dir : „Taler mon a retournen." Reelman i ale. Ler i ariv laba, Mari i dir avek Zean i dir : „Zean, la Zan i vin ankor." I dir : „Sa vwayaz pa anmar li lo bourik, anter li." I dir wi. Koman i vini, Mari i dir avek Zan i dir : „Zan" i dir „touy Zean, taler limenm ki touy ou." Zan i dir avek li i dir : „Wi, mon a touy Zean apre mon a vin fer lanmour." Reelman Zan i touy Zean, koman i’n fini touy Zean prezan i ale i atrap Mari i dir : „Mari" i dir „ozordi si mon’n arive mon’n mor gras a ou. La ozordi ou fer Zean touy mwan." I dir : „Be sa lakaz a servi ou tonbo." Mari ti annan en gran lake seve. I anvlop seve Mari dan son lanmen, i fwet Mari lo leskalye lakaz, i grennen. Zan prezan i retourn kot trwa vyerz. I ale i marye avek enn, ti ser Zann.

Zistwar i fini osi.


ZISTWAR GRAN DOKTER
Laurette Pothin

En zour ti annan en vye madanm avek en vye bononm i ti annan li en pti garson. Sa pti garson ti en bandi bandi bandi ! Son manman i donn li larzan pour al aste kafe, i pran tou i bwar. I manze i bwar limonad. I retournen, i al zwe kannet ek son kanmarad i monte i ariv se li. Me son manman ek son papa ti de gran bwarer.

En zour i dir ek son manman, i pou al travay kot en lerwa. I dir li : „Mon piti, lekel lerwa ki ou pou al travay avek ?" I dir i pou al travay kot Gran Grimasye. I dir : „Mon piti, fer sir kot ou ape ale" i dir „sa ki rant, pa sorti kot sa lerwa." I dir : „ A be manman, mwan mon pou ale mwan, me si mon rantre mon pou bezwen sorti." I leve i ale. I ariv laba i dir : „Bonzour, mon rwa." I dir li : „Bonzour mon piti." I dir : „Mon rwa, napa en plas travay pour donn mwan isi, s’il vous plaît ?" I dir li : „Zisteman mon ti pe rod en pti boy. Mon byen kontan ou’n vini, mon a pran ou." I dir li : „Be, dormi aswar, demen mon a donn ou en louvraz pour fer." I dir li wi.

Lannmen bomaten en zour sanmdi. I dir ek li, i dir : „Mon piti" i dir „al bazar, ou a pran ou 50 sou bred [21], ou a pran ou 50 sou ziromon, ou a pran ou enn roupi lavyann koson, ou a pran ou 3 roupi lavyann bef." I dir li wi. I dir : „Be, mon rwa." I dir li : „Wi ?" „Donn mwan en papye ek en kreyon !" I dir : „Be akfer ?" I dir : „Pour mwan a marke ki pour mwan al pran." I dir : „Ou konn lir, ou, mon piti ?" I dir : „Non, mon rwa, mon pa konn lir."

I donn li sa papye ek sa kreyon, piti-la i pran, i met ater. I rey lo sa papye. Tour lo tour sa larzan, i met sa larzan ki’n dir li aste sa keksoz la. I rey tour lo tour. I dir : „Ah" i dir „lontan mon pe rod en pti zanfan pour travay ek mwan konmsa ! Sa garson reelman en bon grander garson !"

I ale, i pran tou. Ler i vini, i donn lerwa, i dir : „Mon rwa" i dir „lala" i dir „50 sou brenzel, 50 sou ziromon." La answit i dir ki’n pran pour sa larzan. I montre tou sa larzan li. I dir li : „Tre byen." Me sa lerwa i ti ape al pas an konze senk an Langleter. I ape ale. I konfye li avek son lakaz, me sa zonm ti annan li en kato [22]. I dir : „Sel soz mon rekonmand ou, mon kato pa larg zanmen, Tizan !" I dir li : „Wi, mon rwa, zanmen mon a larg li." I dir byen. Li isi i’n konmans lir, i’n al ouver li en larmwar liv pour sa lerwa la. I’n konmanse. Me sa lerwa zot ti nonm li Gran Dokter. I ti en gran grimasye li. Rwa Gran Grimasye in ale. Isi i konmans lir pov piti. I’n lir, i’n lir tou sa liv ki sa Gran Dokter ti annan. Nek enn, son dernyen liv ki i lir, Gran Dokter pankor lir. Pankor ouver i ankor kole, limenm ki dekole.

Senk an i arive, gran bonnonm i anvoy telegranm pour dir i ape vini. I pa donn sa telegranm pour lir li, i lir limenm. Gran Bonnonm in kwar i’n donnen telegranm pour lir ! Be li isi koman gran bonnonm in ale i’n larg kato. Kato in fer labitid ek li, i kontan li terib. Gran Dokter i arive i dir ek li i dir : „Bonzour, mon piti." I dir li : „Bonzour Gran Dokter !" Anfen la i dir li son nouvel, koman i sava ? Tre byen. Koman i’n pase isi ? Tre byen mersi. Son lakour i byen ? I al visite partou, tre byen. I dir : „Mon byen kontan ou louvraz, alor prezan ou al war ou manman. Mon donn ou en bon pe larzan. I donn li en kantite larzan, i ale.

Piti i al kot son manman. I ariv laba i pran tou sa larzan i larg ek son manman ek son vye papa. Manman ek papa i konmans bwar, fini net. Ler i ti kenz zour, i napa en sou. I vini i konmans grat latet ek piti. „Mon piti, larzan in fini. Ki mannyer nou pou fer ? Nou napa manze, nou napa isi, nou napa laba." I dir : „Manman" i dir „ou’le fer mwan ganny mon lanmor ek Gran Dokter" i dir „anfen be demen bomaten, ler ou a leve get anba sa langar ou a trouv en seval nwar." I dir : „Pran sa seval, desann dan lavil, ou a vann" i dir „me fer atansyon, pa vann labrid. Vann seval !" Manman i dir li : „Wi, mon piti." I dir : „Ou antann, manman ?" I dir : „Wi, mon piti !" Anfen vre bomaten i arive i pran son seval i ale.

E sa zour Gran Dokter osi i’n desann dan lavil. Ler i ariv laba de gran gran dimoun pe konmans pouse depi lerwa gouverner, mon Dye, napa kalite, bann minis, tou sa la i pouse menm pous son kantite larzan. Gran Dokter i war sa seval, i fini konnen pourdir Tizan. I pous pli for larzan li. Sa madanm i vann li seval. I dir : „Madanm, vann mwan sa labrid ki dan ou lanmen." I dir li : „Non, msye, mon pa kapab vann ou labrid, mon piti in dir mwan pa vann labrid." I dir : „Ou piti in dir ou pa vann labrid ?" I dir li wi. I dir : „Be, ale alor." Tantin i tournen, ek son pwannyen larzan, kantite ! I ariv dan lakour, i pran tou sa larzan, i konmans depanse, i bwar menm, bwar i’n bat ater la. Apre kenz zour i napa en sou. I gel ek piti ankor, i konmans plere la.

Piti i dir ek li, i dir : „Manman" i dir „Be demen bomaten fer ankor parey ou’n fer premye fwa. Ou a war ou en seval rouz." I dir : „ Al vann seval rouz. Pa vann labrid." I dir li wi. I pran seval i ale. I ariv anba, Gran Dokter in arive li ! Gran Dokter pous larzan. Gran Dokter i pran sa seval ankor. I demann tantin aste labrid ankor, tantin pa oule. I dir li : „Be bon, ale !" E i pa fisi aras sa tantin sa labrid. I pa’n dir li pran.

I arive ek son kantite larzan. I konmans bwar ankor zot de tonton. Ale tantin, ale tonton ! Apre kenz zour napa larzan ankor. I konmans pler ek piti ankor. Piti i dir : „Manman, ou pou fer mwan … ou pou vann mwan sa vwayaz ! Ou pou fer mwan perdi mon lavi, ou !" I dir li : „Non, mon piti, mon kapab vand ou ?" I dir : „Be ale, demen bomaten ou a war en seval blan, pran, al vann !" Vreman i ale, i pran sa seval blan, i desann. Gran Dokter i pous larzan, i pouse larzan, pouse pli larzan lot msye pouse lo seval. Gran Dokter i pran.

Limenm ki’n pran tou le trwa li. Me lannmen ki’n pran seval napa sa de laba kot li, i’n disparet. I konmans lager ek tantin vann li labrid. I dir : „Tantin-o !" I dir : „La mwan, msye !" I dir : „Ou bwar ou ?" I dir : „Be wi, msye ! Sa menm mon louvraz sa !" I dir : „Be annou al la deryer dan bar mon a donn ou en pti peg [23]." I dir : „Be wi, imsye !" I anmenn li deryer lanmenm la – nou osi nonm la „kot Temooljee" la. Menn li deryer Temooljee, i konmans bwar, i donn tantin bwar, tonton bwar, tantin in bwar i’n sou, sou, sou. I dir : „Tantin, vann mwan sa labrid ! Mon a donn ou otan larzan ki mon’n donn ou pour sa seval." Zot ! Sa ler la, ler i ogard Tizan dan lanmen sa tantin i briye, i pa konnen ki mannyer i pou fer. Tantin premye kou pa’n oule, pa’n oule, e trwazyenm kou i dir : „Imsye, pran !" I dir : „Ah, mersi, tantin." I atrap sa labrid dan lanmen tantin. I dir : „Tizan ! Pa ou sa ?" Tizan dir : „Be wi, mwan menm, mon met ! Ki i annan ?" Tizan i demann li ki annan ! Gran Dokter anmenn se li. Prezan i retourn ankor Langleter, li, pour al fit son zoutiy e pou vin konnen ki pou li fer avek Tizan. I anmar Tizan set nen kato. I pey en boy ferm son lakaz partou. I met li dan en pti paviyon, i pey en boy i fer donn manze Tizan, sonny Tizan-la.

I’n ale li. Koman i anbarke, kato in fermen dan en lakaz an fer. Kato i konmans manz sa feray, son pti baget feray. Kato i manze, kato i manze. I dir ek Tizan : „Tizan, mon met ! Zis mwan ki kapab tir ou la." I dir li : „Wi, mon kato." Kato i manze, i manze, i manze, i manze, i manze e senk an i arive. Gran bonnonm pe desann. Gran Dokter pe mont peron, pour al kot son lakaz, kato osi i fini kas sa bar. I fer krkk ek son labek, i kas sa bar feray, i sorti. Kato i sorti, i apoz lo Tizan. Gran Dokter i war kato ler i sorti pour apoz lo Tizan. Nek i tyak tyak delarg en nen. Tyak, tyak i delarg lot. Tyak, tyak i delarg lot. Tyak, tyak i delarg lot ziska son setyenm. Ler Gran Dokter i anvoy lanmen, Tizan i degize, i vin en leg. Gran Dokter osi i degiz ek li, i vin leg li osi. I pran, Tizan. Ale Tizan, ale Tizan. I napa. Ale Tizan ! Ler i’n fatige dan ler, i vin en pizon. Gran Dokter osi i vin pizon. Me kot i’n ariv, i’n ariv li pre kot lakaz en lerwa. I war fiy lerwa par lafnet. I pas en pe pre obor lafnet, i koz ek sa fiy, i dir : „Mon a vin kot ou, ou a met mwan dan ou rob." I dir : „Wi." Sa fiy i ale, i asize. Koman i asize sa pizon nek i pas par lafnet, koman i pas par lafnet nek i tonm ater, i vin en bag. I dir :"Anmas mwan. Met dan ou ledwa !" Sa fiy i anmase, i met dan son ledwa. Gran Dokter i vin en leg prezan, i traverse, i tir likou, i get anndan. I pa trouv personn. I vire, vir-ki-tourn, vir-ki-tourn.

Lannmen, Gran Dokter i vin kot sa lerwa. I asize i koz koze ek sa lerwa. Me kot li fikse sa lerwa papa sa fiy, sa lerwa i ganny li en boubou lo son lipye. Dan pti senk-er i dir bonswar lerwa, i ale. Lerwa i konmans soufer isi ek sa boubou. Soufer li. Napa dokter ki pa’n vini, i’n al serse pour vin sonny son boubou. Pa byen ditou. Sa garson anler ek sa fiy i dir ek sa fiy :

„Zis Gran Dokter ki kapab geri ou papa. Pour li ganny Gran Dokter la !" I dir li : „Be anvoy sers Gran Dokter !" Vre, lerwa i kriy son domestik. I dir : „Ou kapab al en ti kou kot Gran Dokter ? Dir li vin war mwan, si ou ple." I dir li wi. Zonm i al apel li. Gran Dokter i arive i dir : „Bonswar, mon rwa !" I dir li : „Bonswar, Gran Dokter ! Gran Dokter, mwan annan en boubou la. Pa oule geri. Me mon ogard ou pour ou sonny mwan." I dir li wi.

I tir en latizann dan son pos, i pran, i donn sa lerwa, lerwa i met lo son boubou. Lannmen boubou in fini sek. Son sirlannmen i vin ogard nouvel. Ler i arive i dir ek li : „Mon rwa !" Lerwa i dir : „Konbyen ou a pran mwan pour mon lipye" i dir „mon lipye in byen. Konbyen ou a pran mwan ?" I dir : „Mon rwa" i dir „mon pa pou pran ou naryen, ou konnen, mwan mon en zannimo, mon navig anler koman lo later mwan." I pa dir en dimoun, i en zannimo ! I dir : „Memonannanmon bag, i’ntonbe. Ou fiy in ranmase,i’n met dan son ledwa. Donn mwan sa an peyman !" I dir : „Ou bag ?" I dir li wi. I kriy son fiy anler. Fiy i desann. I arive. I dir li : „Ma fiy ! Ou’n anmas en bag pou Gran Dokter, ou ?" I dir li : „Non, papa !" I dir : „Wi manmzel, ou’n anmase en bag pour mwan" i dir „la i dan ou ledwa !" Prezan fiy i touse selon bag, i tous touse, tous touse ziska en ler i tous sa enn. I dir ek li : „Sa ?" I dir li : „Wi, sa menm." I dir : „Be bon" i dir „Be vin serse demen. Demen enn-er." Sa ler la, lerwa in bat lazeneral prezan kot pou donn sa bag la, pa pou donn devan zis en dimoun. Bat lazeneral, kantite dimoun in arive.

Gran Dokter depi onz-er i la. I ape veye enn-er, pe fer lapatrol dan lale lerwa, marse, monte desann. Enn-er sa fiy i debout par son balkon anler dan son letaz. I dir ek li : „Msye, mon pa pou donn ou bag dan lanmen. Gob ou bag. Mon pou anvoy ek ou, ou a gobe, veye !" I dir li wi. Sa fiy i tir son bag. I dir : „Sa ou bag ?" I dir li : „Wi." I debout anba ater. „Sa ou bag ?"

I dir li wi. I dir : „Veye !" Prezan li, i fer ’enn, des’ ; ler i dir ‚trwas’ i large. Bag i plannen, bat ater. Koman i bat ater, i vin en karo lagrenn mai. Zot ! Sa Gran Dokter i degiz li i vin son manman kok satigan sa oter. I konmans anval lagrenn mai tok tok tok tok. Me tou sa lagrenn ki i anvale i vid. Zis enn ki plen i’n tonm dan en fanzon. Me i’n maske avek fler, ti annan fler dan sa fanzon. I konmans manze manze manze manze manze, i’n fini manz tou sa lagrenn vid laba. I vini, son zabo in gonfle gonfle gonfle. Ler i ape fer letour sa fanzon in ariv pre kot fanzon. I degiz li en sat prezan. Sa msye i vini sat li ! Tizan la ! Koman i travers son likou, i fer sa deryer fanzon, Tizan i tap lo son latet. I koup ora likou. I anval sa latet. Prezan Tizan i aranz li, i’n tourn Tizan ! Tizan in ganny laviktwar prezan. La Tizan i marye avek sa fiy. Apre i retourn kot son manman.

Mon al gete, Tizan i tap mwan en kou-d-pye i anvoy mwan la !


POLEN EK POLIN
Lidvine Delpech

Alor en fwa ti trouv annan en garson e en fiy ki ti ser ek frer. Sa garson ti apel Polen e sa fiy ti apel Polin, me sa de zans ti kontan kanmarad, ki ler ou vwar Polen en landrwa, Polin osi i bezwen la. Zot pa ti kapab kit kanmarad en pa.

Alor en zour Polin i dir ek son frer : "Polen, akoz ou pa rod en fiy marye, parski mon ti a kontan ganny en konpanny ?" Polen i reponn li i dir : "Polin, nou pa i byen nou de ? Kekfwa si mon marye, sa fiy a fer ou mizer." Polin i dir : "Non, Polen, i pa kapab fer mwan mizer, mwan mon ti a kontan vwar ou marye." Polen pa antren. Me tou le zour Polin’n apre avek li ki i deside pour li marye e pour fer son ser kontan.

Alor Polen i marye e Polin i byen kontan. Me Polen ti annan labitid ler i al travay e ler i antre dan lakour, premye dimoun ki i anbrase Polin, e apre i al anbras son fanm. Tou le zour i fer sa ki ou konnen ki son fanm in fini ankoler e i’n ganny rankin kont Polin e i’n fini ay Polin. Menm sa i gronny ek son mari, me Polen pa antren parski i kontan son ser pli ki son fanm. Ler sa fanm i get tou sa bann zafer ki pe pase, i pa dir naryen, me dan son leker i annan ketsoz, i dir an li menm : "Okipe zot, mon pou gete si sa bann zafer pou mars konm sa menm ankor."

Me Polen ti annan en pti lisyen ki i pa ti kapab kite. Partou kot i ale, sa pti lisyen i deryer li. Me ou konnen en zour ki Polin ti’n desann anvil, sa fanm i bag sa pti lisyen i touye. Polen ek Polin pa konnen. Ler Polen i arive, sa fanm i taye i dir : "Polen, get ki ou ser in ariv fer, i’n touy ou zoli pti lisyen ki ou ti kontan en kantite." Alor Polen i kriy Polin. Ler Polin i vini, Polen i dir : "Polin o, akoz ki ou’n touy mon lisyen ? Ou konn byen ki tou le zour i al lasas ek mwan dan bwa. La mon pou al mon tou sel." Polin i dir : "Mon frer, pa met sa ditou dan ou leker ki mwan ki’n touy ou lisyen, ki mwan osi mon ti kontan sa lisyen. Ki mannyer mon ti a fer pour mwan touy li ?" Alor Polen pa dir naryen, ki i konnen ki son fanm pa kontan son ser, me li i ti touzour annan lanmour pour son ser. Fanm Polen i fini pran lakoler. I dir : "Me zot, ki mon pou fer pour mwan fer Polen ay son ser pour li kontan mwan plis ?"

Alor zot in la. Fanm Polen i tonm ganny en baba, me Polin ti kontan sa pti zanfan ki i pran i met dormi ek li dan son lasanm e li menm i sonny sa piti. Me en zour sa fanm Polen i fer son lespri travay, i veye aswar ler son mari i dormi, i leve dousman, i al dan lasanm Polin. Sa ler Polin, pov dyab, pe ronfle sonmey e sa piti osi. Ou konnen sa fanm degre ki i kryel, i ale dousman, i trangle son prop piti. Apre i al dousman, i al dormi.

Me Polin ti annan labitid tou le bomaten ler i leve, i ale i lev pti baba, i kriy touzour : "Baba, baba, leve, lizour in fer !" E pti baba i leve, me sa zour i kriye ziska i fatige, piti pa leve. Me li, sa fanm, i leve lo son lili i tay dan lasanm Polin i kriye : "A Polen, mon mari, tou le zour mon dir ou ki Polin, ou ser, i pa bon, ou pa ti oule krwar mwan, get ozordi ki i’n arive fer. I’n touy nou sel piti ki nou annan. Ler mon ti dir ou ki Polin ki’n touy ou lisyen, ou pa ti oule krwar, me la ou’n vwar ou menm." Sa fanm i kriye lanmen lo latet [24]. Pov Polin ki ti telman sezi i dir : "Polen, mon frer, mwan zanmen mon a kapab touy ou piti, bomaten ler mon leve mon vwar li in mor", e i konmans plere. Polen i dir : "Polin, mon pa pou kapab gard ou isi ; premye ou’n touy mon lisyen, la ou’n touy mon sel soutyen, me si ou reste ankor, ou a bezwen touy mon fanm oubyen mwan menm." Pov Polin i plere menm. Kanmenm i dir pa li ki’n touye, Polen pa konpran e i’n fini ay Polin. Son fanm i dir : "Polen, mon pa oule ou gard Polin isi. Anmenn li dan bwa, al touy li parski i en kriminel. " Alor Polen i dir : "Mon a bezwen fer sa menm."

Lannmen byen bomaten Polen i pran Polin ki an larm, i anmenn li dan bwa, lwen avek son lakaz, dan zete menm ki Polin pa pou kapab tournen. Me ariv dan en serten landrwa i dir : "A be Polin mon ser, mon pa pou touy ou, me mon pou koup ou de lanmen." Alor Polen i pran son gran kouto ikoup de lanmen Polin apre i pran son semen i ale. I kit Polin e son de ponnyen bennyen dan disan.

Pov Polin in marse dan bwa ziska ki Bondye in pitye li, son de lebra in byen e i manz zis legren dibwa. Me en zour lerwa dan son pronmnad dan bwa lo seval i rankontre Polin, la i demann ek Polin ki i ape fer dan bwa li tou sel. Polin ti en zoli fiy.

Alor la i konmans rakont lerwa ki mizer ki zot in fer li. Lerwa i plere e Polin osi i plere. La lerwa i konsol li. I dir : "Be mon pou anmenn ou dan mon sato e ou vin mon metres. Mon ti a kontan marye avek ou me ou napa ledwa pour ou met bag." Alor lerwa i pran Polin i met lo seval ansanm ek li zot ale. Dan zot antre dan lakour ti’n deza en pe tar. Alor Polin in touzour la kot lerwa, me i reste touzour dan son lasanm, i pa al deor ditou. Alor Polin i arive fer en pti baba ki lerwa ti tro kontan, e ti en pti garson. Lerwa i dir : "Polin, si ou ti annan ledwa, nou ti a marye." Anfen zot in la e Polin i arive ganny ankor en pti garson. Lerwa i pli kontan ankor. I touzour oule marye ek Polin me pov dyab i napa ledwa pou li met sa lalyans.

Alor la pour ariv en zafer, ki lerwa i arive ganny en let pour li fer en voyaz byen lwen e byen lontan. Ler i akont sa Polin, Polin i met a plere e lerwa osi ti sagren en kantite pour kit son zoli Polin ek son de zanfan. Alor lerwa i bezwen ale. Avan i ale i dir ek bann serviter : "Mon pou al fer en voyaz me mon pa konnen pour konbyen letan. Alor sonny byen Polin isi avek son de zanfan, e Polin i kont ganny en trwazyenm baba, alor vey li byen, pa fer li mizer ziska mon a trounen. Alor zot tou zot reponn : "Wi, mon rwa." Alor lerwa i pran son depar byen sagren. Me Polin i reste touzour dan son lasanm avek son zanfan. Obout en mwan ki lerwa’n ale Polin i ganny en pti fiy, me lerwa ler i’n ariv laba dan pei i ekrir Polin isi, me Polin pa ganny let ditou. Bann serviter i pran let zot lir, apre zot desire, zot zete. Alor en zour Polin i dir ek bann serviter, i dir : "Get lerwa depi ler ki i’n ale i pa ekrir mwan ditou." Zot reponn zot dir : "Dwatet lerwa in bliy ou." Sa ler la zot ganny tou let ki lerwa i ekrir Polin. Zot ti ay Polin ki en zour zot ekrir let dan zot menm. Ladan zot mete konm si lerwa menm ki’n ekrir. Ladan i dir ki lerwa i tande ki Polin pe fer en kantite dezord dan son sato e ki Polin i annan en lot zonm, e i pe fer onte, e ki fodre pous li deswit, fer li ale avek tou son piti. "Fodre ler mon vini, mon pa oule vin zwenn li dan mon sato."
Ler zot in fini ekrir, zot donn Polin pour lir, ler ki Polin in fini lir i konmans plere. I dir : "A zot, get ki lerwa i nobou ekrir lo mwan, ki mwan zanmen mon’n sorti dan son lakaz, mon’n touzour la ek mon trwa piti. Get ki ozordi i arive dir mwan." Polin i dir : "Mon pa pou ale, mon pou esper li ziska ler i a vini pour mwan konn laverite." Sa ler la lerwa pa konnen ki pe pase parski bann serviter i rann repons lerwa konm si Polin ki ekrir. Bann serviter i dir ek Polin : "Ou pa pou kapab reste, lerwa a vin touy nou si nou gard ou la parski i’n dir ou ale." Polin i dir zot : "Mon oule ale, me ki mannyer mon pou fer pour anmenn mon piti, mon napa lanmen." Serviter i dir pa trakase, nou ava aranz sa. Alor ki zot pou fer, zot anmar en piti dan sak kote Polin epi zot pran sa enn pli pti zot anvlop dan servyet e zot anmar lo son ledo. Alor ler ki zot in fini, Polin i ale pour li sot deor. Me ti annan en pti lisyen lerwa ki ti’n abitye avek Polin, i ris rob Polin deryer. Polin i al ankor pour sorti deor, sa pti lisyen i ris son rob, i met li asiz konm si i oule dir "Polin pa bezwen ale." I’n fer sa avek Polin ki bann serviter in fini ankoler, i dir : "Polin, i’n ler pour ou ale."

A be, Polin i pran son semen pour li ale ek son trwa zanfan e sa pti lisyen i swiv li par deryer. Alor pov dyab in marse, marse ziska i’n swaf. I zwenn en pti larivyer, i dir dan li menm : "A zot, mon swaf, me ki mannyer mon pou fer, mon napa lanmen." Me toudmenm, zot, nou konnen laswaf mannyer i ete. Polin i bese pour li bwar ek son labous, me kan i ti’n bese, son piti ki ti lo son ledo i sape, i tonm dan delo. Zis Polin i kriye i dir : "A Sennyer, si mon ti annan mon de lanmen mon ti ava anmas mon piti." Konman i fini dir sa Sennyer i donn li son de lanmen e Polin i anmas son de piti e i remersye Sennyer bokou.

Alor la Polin i kontiny son semen e son trwa zanfan e osi son pti lisyen deryer li. Alor i’n marse ziska i’n zwenn li en gran lakav ros ki i’n vwar ki i a kapab reste ladan avek son piti. Anfen Polin in abit la menm. I’n netoy anba sa ros byen prop e i’n rod en kantite bann feyaz pour fer baraz devan pour anpes lafreser ganny son bann zanfan.

Anfen pov Polin ti nouri zis lo patat maron e legren dibwa ansanm ek son piti. E pour zot lenz i ti bezwen aziste lakok dibwa pour zot mete. Me Bondye in pitye li ki son de garson n’ariv gran e zot kapab rod debrouy manze pour zot manman e zot pti ser. Be alor i’n si lontan ki lerwa laba deryer i’n kont arive. Ler i ariv dan son lakour i taye premye ketsoz pour li al vwar Polin e son zanfan ki i ti’n separe avek byen lontan. Ler i antre anndan lasanm Polin, napa Polin e ni son zanfan. Lerwa in rod lakaz antye me i pa trouv naryen ditou. Lamenm ler ki i demann bann serviter oli son metres Polin. Zot tou zot reponn : "A mon rwa, nou’n bezwen fer Polin ale parski i ti ape tro fer dan ou sato avek lot zonm e i ti tro fer onte, sa menm nou’n bezwen fer li ale."

Alor lerwa pa dir naryen, i byen aflize ki son Polin n’arive fer sa. Me lerwa in pran en gran traka ki i pa reste ditou dan lakour. Tou le zour i fer lasas lo son seval e i mazinen ki en zour i a zwenn son metres. Tou le zour i fer sa semen me i pa zwenn personn. Me en zour bomaten i leve, i pran son seval me i dir ek serviter ki i pou rantre en pe tar. Alor i ale, ale lo son seval ziska ki lannwit i fer, me i pa trounen, i kontiny son semen ziska ki i vwar en pti lalimyer dan lwen. Alor dan li menm i dir : "Zot, mon pou swiv sa pti lalimyer pour mwan konnen lekel ki la." Lerwa i swiv ziska ki i’n ariv pre e i antann lisyen. Me i rekonnet lavwa son pti lisyen. Alor Polin i anpes sa lisyen aboye e i tann en dimoun dir "Bonswar". Polin i reponn "Bonswar" e lerwa i dir : "Mon lafen, sa menm mon ariv isi." Polin in fini konnen pourdir sa lerwa, i dir : "A, mon byen regrete ki mon annan zis patat maron." Alor lerwa i reponn : "Pa fer naryen, mon a manz sa menm." Alor lerwa i antre, i asize e Polin i donn li son patat maron pour manze. Me lerwa pa manze, zis i ape admir Polin, me i pa kapab garde, i bezwen koze. I dir : "Madanm, eskiz mwan ki mon get ou konm sa, me i fer mwan mazin mon metres Polin. Me ou parey li de figir, e zis akoz ou annan lanmen e Polin ti napa lanmen." Polin i reponn li i dir : "Be mwan menm Polin, la ou trwa zanfan pe dormi." Vreman lerwa i vwar tou le trwa zanfan dormi. La i demann ek Polin akoz i’n ariv la ; prezan Polin i konmans akont li tou sa ki zot in fer li ek son piti. La menm ler ki lerwa i dir li ki zanmen i’n ekrir li en ketsoz parey. Alor lerwa i plere.

Aswar menm lerwa i dir : "Nou pou ale nou tou dan mon lakour." I lev tou le trwa son piti i met lo seval. Li ek Polin zot marse e pti lisyen deryer, e ti annan tors ek zot. Alor zot in marse ziska ki zot n’ariv dan lakour lerwa. Zot antre trankil dan sato, oken serviter pa tande, zot tou zot dormi.

Lannmen bomaten lerwa i leve, i fer Polin reste dan son lasanm ek son piti. Lerwa i kriy tou bann serviter devan li, i dir : "Yer swar mon’n al lasas, me mon’n zwenn en kantite manter." Zot tou zot reponn : "Vre mon rwa !" Lerwa i dir : " Mon oule pran en konsey ek zot. Ki i bon fer avek manter ?" Enn i reponn i dir : "Mwan mon rwa, mon pran li mon anmar li par son kartye ek de seval brit e mon fer desir li." Lerwa i dir : "Vre !" Dezyenm i dir : " A mwan, mon rwa, mon met li dan milye laplenn e mon fisiy li." Lerwa i get zot menm. Trwazyenm i dir : "Mwan mon met en lakord dan son likou, mon pann li." Anfen zot tou zot in dir sa ki pour li. Prezan lerwa i dir : "Mon a dir zot ki yer swar mon’n zwenn mon metres Polin ek son trwa zanfan. Ler zot vwar Polin tousala i tonm sek. Lerwa i lev zot, i dir : "Ekoute, pankor ler pour zot tonbe. Si mon ti ekout zot, konmela Polin ti’n mor ek son bann zanfan. Par zot lalang ki zot in koze e martir ki zot in fer li, pa vre." Lerwa i dir : "Be la prezan mon pou fer zot parey zot in dir mwan fer avek sa bann manter. Sa ler zot pa ti konnen ki mon ti ape dir pour zot menm." Alor la lerwa i touy zot tou e i marye avek Polin parski i ti annan ledwa pour met bag. La i ti viv ere avek Polin ek son trwa zanfan.

Mon ti ale pour mwan rod en pti plas travay, me lerwa ti pous mwan pangar mon a fer mizer Polin.


TIFEN EK TIFIN
Henri Savy

Ti annan en fwa en fanm mesant kom pa posib, ki ti apel Tifin, son mari ti apel Tifen. Tifen ti en bon dimoun ki ou pa krwar i ti siport tou sa ki son bonnfanm Tifin ti dir li.

En zour ki zot ti dan bon lalin tou le de, zot ti fer zot en promes, ki ler enn ant zot de i a mor, sa ki a reste vivan i a vey serkey kanmarad tou lazournen konman lannwit.

En zour alor Tifin ti arive mor avan Tifen, i dir : "Promes se promes, alor mon bezwen tini mon promes." Ou konn sa lepok la, pa ti annan per pour fer lanterman konman komela, alor Tifen i pran lekor Tifin son bonnfanm i met dan en zoli kavo, apre i asize i veye. Letan Tifen ti ape vey lekor son bonnfanm Tifin, i dir avek Tifin : "Kanmenm ou’n mor, mon gate, telman mon ti kontan ou, mon ti seri ou en kantite, nou ti viv nou ansanm pandan 99 an, ti mank nou zis enn-an pour nou selebre nou lanniverser, la ozordi ou ale ou kit mwan."

Toudmenm i pa perd kouraz. Letan i ape vey lekor Tifin son bonnfanm, i santi en bon loder i lev son latet i vwar en gro tig asiz anler lo kavo Tifin. Sa tig i larg en zoli ponm ki ti tonm zis lo nennen Tifen, Tifen i bese i ramas sa ponm i pran i santi, i dir : "Zot, sa ponm mir i santi bon. Komela si mon bonnfanm ti ankor la li ki ti a kontan santi sa bon loder." Sa tig i dir avek Tifen : "Tifen, sa ponm i apel lev lanmor." Tifen i dir : "Ki sa, lev lanmor ?" Tifen i leve lo son ros kot i ti ete, i ale i ouver laport kavo i pran sa ponm i met obor nennen son bonnfanm Tifin. Ala Tifin ki leve, i dir avek Tifen : "Mon mari, ki ou fer mwan santi ? Selman i santi bon." Tifen pa reponn e i pa dir naryen, zot kit kavo tou le de byen gayar.

A be ! Ti’n pas apepre trwa mwan, en bato i koste dan por kot Tifen ek Tifin ti reste. Ou kapab krwar, ler Tifin ti’n vwar kaptenn sa bato, ala Tifin ki in vwar en mannyer pour kontan kaptenn. Ler Tifen i konnen i’n tro tar. Ler sa bato ti’n fer 5 zour dan por, Tifin i dir avek Tifen : "Mon anvi manz en ladob ziromon mir, al rod mwan en ziromon lao dan bitasyon." Pov Tifen i ale, ler i retournen, napa bato, napa Tifin. Tifin i lwen avek kaptenn. Pov Tifen i pa kapab konsole ler i mazin son vye Tifin, malgre tou son defo ki i ti annan.

En zour Tifen i ganny en pasaz dan en pti bato peser pour li al driv zis dan en landrwa kot sa bato ki kaptenn ek Tifin i abor. Ler sa pti bato peser i koste ater, Tifen i demann avek bann dimoun lekel sa bato ki la, zot dir li bato kaptenn Jack, e li Tifin in vwar Tifen abor sa bato peser. I leve kot i ti ete, i al kasyet dan kabin kaptenn, pe mazinen ki mannyer i pou fer pour li kapab fer disparet Tifen.

Lannmen bomaten i pran bag kaptenn Jack, i donn avek en matelo i dir avek li : "Taler ler ou al ater, fer konmsi naryen ditou, pran sa bag, met dan pos Tifen, sa zonm ki ou a vwar li dan en lenz tout an kaki. Selman pa dir naryen." Reelman sa matlo pa tarde, i desann ater, i fer tou sa ki madanm kaptenn in dir li fer.

Ver katr-er Tifin i dir avek kaptenn : "Tanto donn en parti abor, envit tou sa bann matlo ki ti arive yer dan sa pti bato peser." Pa tarde kaptenn i donn en warning ater, ki i envit tou matlo ki ti arive yer abor sa pti bato peser abor son bato wit-er diswar.

Wit-er tou matlo ti’n ariv abor. Letan zot pe koze, bwar, riye, fer fars, danse, amiz zot, Tifin i dir avek kaptenn ki i’n perdi son bag. E li Tifen pa ankor vwar Tifin, selman i konnen pourdir Tifin i la abor. Ala kaptenn i konmans bat lazeneral pour vwar sa ki’n pran son bag. Move sans in tonm lo pov Tifen. Saler pov Tifen pa konn naryen ki’n arive. Kaptenn i kondann Tifen latet koupe. Tifen li ti annan en bon zanmi avek li, i dir avek son zanmi : "Mon zanmi, dan enn er-d-tan ankor mon pou mor, me demann kaptenn mon lekor, ou a va al anter mwan ater, mon pa oule ki mon lekor i zet dan dilo. Ou ava anter mwan ant de rasin dibwa. Avan ou anter mwan, ou ava lev en ta lapay, ou ava vwar en ponm. Pran sa ponm, fer mwan santi, me pa dir naryen personn." Reelman kaptenn i fer koup likou Tifen. Avan kaptenn i fer zet lekor Tifen dan dilo, zanmi Tifen i dir avek kaptenn konmsa : "Mon kaptenn, donn mwan lekor Tifen pour mwan al antere ater." Kaptenn i dir : "Pran si ou oule, me mon konnen ki mon’n touy li."

En pti moman apre zanmi Tifen i desann avek lekor Tifen ater ; i fer tou sa ki Tifen ti dir li, en pti moman Tifen in vin en zoli bouldou [25], byen fre, ou a krwar ki i annan 20 an.

Me selman kanmenm Tifin ti fer li pas mizer, me zanmen Tifen ti oubliy li. Tou le zour i al lo lasose pour vwar si Tifin pa vini, napa Tifin.

En zour i arive ki fiy lerwa i mor. Lerwa i dir sa ki kapab lev mon fiy, mon fer li vin gouverner sa landrwa. Ler Tifen i tann sa nouvel, i souk son ponm i met dan son pos i al kot lerwa. An arivan kot lerwa i dir : "Bonzour, mon rwa." Lerwa i dir : "Bonzour, mon garson." Tifen i dir : "Pa dir mwan mon garson, dir mwan bonzour ’lev lanmor’, i dir, mon rwa, fer mwan vwar ou fiy ki’n mor." Lerwa i dir : "Mon garson, ou pe fou, bann dokter ki pli savan i’n pase, pa’n kapab fer keksoz. Apre sa ou, ou pou kapab lev mon fiy ?" - "Mon rwa, pa dir mwan mon garson, dir mwan ’lev lanmor’." Lerwa i fer li antre dan sa lasanm kot lekor i ete. Zis en sel kou fiy lerwa i leve i kriye : "Papa, oli ou ?" Lerwa byen kontan, alor i dir : "Dezormen msye Tifen ki gouvern pei." Tou dimoun bat lanmen byen kontan.

Me Tifen kanmenm i ti’n vin gouverner, i ti pans touzour son Tifin, an dizan ki en zour i a retournen. Vreman. En zour kaptenn Jack i demann permisyon avek gouverner pour li vin pas ankor en sezour dan son por. Sa mesaz ti anvoye par en telegranm sifon ble. Alor gouverner Tifen ti reponn Kaptenn Jack li osi par en telegranm, an dizan ki i kapab vin ler i kontan. Son semenn apre, bato ki kaptenn Jack i abor i travers dan por. Gouverner Tifen byen kontan pour li vwar son Tifin. Me i ti mazinen osi ki i ti a bon fer zot en bon malis, sirtou avek kaptenn Jack. Ler bato kaptenn Jack ti ariv dan por, gouverner Tifen ti met li karantenn pour wit zour. Nevyenm zour gouverner Tifen ti envit kaptenn Jack avek son madanm se li. Kaptenn Jack avek son madanm byen kontan. Me kaptenn Jack pa konnen si sa gouverner Tifen, taler ki zot pou konnen.

Letan zot pe bwar en pti lasante, koze, riye, fer fars antre zot, Tifin, madanm kaptenn, i santi konmsi sa Tifen. Kot i ti’n asize i napa pozisyon, i ti konman en dyab dan delo beni. En ler, letan zot pe dinen, gouverner Tifen ti fer en diskour. Dan son diskour i ti fer Tifin rapel promes ki zot ti fer ansanm, apre son lanmor ki ti ariv li pour li vin vivan ankor, e ki matir zot ti fer li pase, anfen Tifen ti met tou zafer okler. Tifin letan Tifen pe koze i ti bes son latet anba i ti plere, e i ti bokou sagren, i ti demann pardon Tifen, i pran kaptenn i met li deor, e Tifin ti retourn ankor avek Tifen. Depi sa zour zot ti viv zot touzour ere. En matlo i dir avek kaptenn konmsa : "Mon kaptenn, ki ou’n gannyen ozordi, konmsi ou pa parey labitid." Kaptenn i reponn e i dir : "Mon zanmi, mon’n perdi fanm." Sa matlo i tonm dan kwen i mor riye : "Kwa, kwa, kwa, e i dir, ou a fer ou bet avek fanm ou kanmarad."


SID E BASYANN
Herdule Barbé

Sirandann ! Zanbaget !

Alor en zour ti annan en lerwa, i ti annan li son madanm, i ti annan li de zanfan, en fiy avek en garson. Alor en zour sa madanm ti arive, avan i ti mor, ti dir avek son msye, zot ti’n fer en promes zot de, i dir, si son msye i mor avan i pa pou marye ankor, si sa enn ant zot de i mor avan, personn pa pou marye ankor.

Alor en zour sa madanm ti arive ti trouv mor. Sa msye ti’n fini fer son promes pourdir i pa pou marye, e son de zanfan tou le bomaten zot al lekol. Be, zot miss ki montre zot lekol i dir avek zot konmsa : „Akoz zot papa pa remarye ankor ?" Sa de piti i monte aswar e i al rakont sa avek zot papa. Papa i dir zot koumsa : „Mon’n fer testaman avek zot manman ki kan sa ki mor avan lot pa pou marye, mon pa pou kapab marye." I dir avek li konmsa, i dir : „Ah papa, marye miss lekol, i bon, i kontan nou, i ava vin reste avek nou !" Alor son papa ti’n deside pour li remarye ankor avek sa miss lekol ki ti fer lekol son de zanfan.

Alor en zour sa de zanfan in gran, sa madanm ti’n byen okip zot. Lors en zour sa madanm in trouve sa de piti ti nepli bon fodre i detri sa de zanfan. I pa konn komannyer i pou fer. En zour Sid e Basyann ti ape zwe boul deor, dan pe zwe boul, zot boul in tonm pa lafnet, i’n tonm anndan kot sa madanm ti ete. Prezan i kriye. Sid i kriye, i dir : „Basyann" i dir „al ramas boul !" Basyann i dir : „Sid" i dir „ou ki’n zete, al ramase !" Tou le de personn pa’le ale. Prezan sa madanm i reponn anndan, i dir : „Be vin ranmas zot boul." La prezan Sid i ale. Zis kan Sid i antre dan lasanm pour ramas boul, sa madanm i kriy lasasen anndan. Prezan Sid i anmas sa boul, i taye ; i desir-desir son lenz partou lo li, sa madanm i kriy lasasen.

Ler lerwa i revini, alor i dir avek lerwa koumsa, son garson in vin antre avek son fiy, i vin bat li anndan, la i’n desir-desir son lenz, alor i bezwen al kot dokter. Alor lerwa anmenn li kot dokter, sa madanm i dir avek son msye, – son dezyenm madanm sa – i dir li : „Pour mwan byen, fodre mon ganny leker Sid e Basyann pour mwan manze." Prezan lerwa i pa depler son madanm pour son de zanfan. I dir avek en vye solda i dir : „Pran sa de zanfan Sid e Basyann, al dan bwa, al touy zot, pran leker ek lefwa, anmenn, pour donn sa madanm pou li manze."

Prezan sa vye solda i pran Sid e Basyann, i mont avek dan bwa. An arivan dan bwa i dir avek Sid e Basyann i dir : „Mon’n travay avek zot manman ek zot papa lontan" i dir „mon pa pou kapab touy zot" i dir „mwan les zot dan bwa" i dir „zot ava retournen pour zot retourn ankor kot zot papa ?" Sa de piti i dir zanmen zot pa pou retournen. Prezan sa solda i larg zot i dir : „Zot ale !" Zot marse dan fore, solda i retournen. I touy en bef ek de kabri i pran sa kabri, i ouver, i tir sa leker ek lefwa, de leker, de lefwa, i anmennen, i donn madanm lerwa. I dir : „La i la." Madanm lerwa i pran sa, i fer kwi, ler i kwi, i pa ni manz sa, zis selman i ti anvi detri sa de zanfan.

Prezan sa de zanfan ti’n marse dan bwa, ti’n marse dan bwa. Aswar zot mont lo pye dibwa, zot manz lagrenn dibwa. En zour swar zot mont lo pye dibwa zot dormi, zot war en ti lalimyer dan lwen. Lizour zot desann lo pye dibwa zot sivre kot sa limyer. An arivan en bon ti distans zot trouv en lakaz, zot vini zot dir : „Bonzour Msye, Madanm." En madanm i reponn, i dir : „Bonzour ! Zot" i dir „zanfan, kot zot ale dan sa fore isi ?" Prezan la Sid e Basyann i rakont son zistwar avek sa madanm ki mannyer zot in fer pour zot ariv la. Be sa madanm, ki la kot Sid e Basyann i’n arive, i zot tantin, ser zot manman, zot manman ki’n mor depi avan, madanm lerwa. Prezan sa madam i pa dir zot naryen, i sonny zot, i reste la avek li. Sid e Basyann in la kot zot tantin, selman zot pa konnen si sa zot tantin. Selman zot tantin i konn pourdir sa son neve avek son nyes.

Letan ke zot in la en zour sa madanm i donn zot, Sid e Basyann, sakenn 50 roupi e i dir zot koumsa : „Ale anvil, pran zot 50 roupi, depanse, aste sa ki zot kontan avek." Sid e Basyann i desann i marse dan lavil antye e zot pa trouv naryen ki zot kapab aste. Ki zot trouve, zis de pti kato dan en lakaz e zot demande konbyen i vann sa pti kato, sa de pti kato. Son met ki pe vann li dir sa de pti kato i kout san roupi, senkant roupi enn. Sa de pti kato en mal ek en femel. Zot pa aste zot retournen. Ariv kot zot tantin, tantin i demann zot, i dir : „Sid e Basyann, be zot pa’n aste naryen ?" I dir : „Non." Prezan zot in dir sa madanm osi manman. Zot dir : „Non, manman, nou pa’n aste naryen." I demann li, i dir : „Akoz zot pa’n aste ?" I dir : „Ketsoz ki nou’n trouve tro ser, i vann senkant roupi enn, san roupi en per, de pti kato." Prezan zot tantin i dir ek zot : „Zot ti annan aste, mon’n donn zot pou fe sa ki zot oule avek." Alor i dir : „Be bon, manman, demen bomaten nou a desann, nou ava aste." Son lannmen maten zot desann, zot ale zot aste sa ti kato, sa pti lakaz kato ek sa de pti kato, zot anmennen, zot mont avek kot zot manman. An arivan kot zot manman zot bag ti lakaz kato, zot kros anler dan lakaz, zis toultan zot admir zot de ti kato.

En zour swar Sid e Basyann i dormi, zot tantin pa dormi. Sa pti kato, sa mal i koze, i dir : „Zot-o" i dir „zot ! Sid e Basyann in aste nou i’n met nou la, be sa ler la i pa konnen ki nou ete." Sa pti mal i dir ankor i dir : „Me zot ! Sa ki a manz sa pti mal kato, i pou pas martir pandan enn an enn zour, apre i a kouronnen rwa-de-rwa." I dir : „Sa ki a manz sa pti femel i pou kouronnen renn-de-renn." Me zot manman zot tantinn la, i’n tande sa de pti kato koze aswar.

Alor lannmen bomaten, i dir avek zot koumsa : „Sid e Basyann, i dir, zot pa ti a kontan mon touy zot detikato, mo ti adonn zot, zot ti a manze ?" I dir : „Be wi, manman, si ou kontan pou touye, touye !" Alor sa manman i touy sa de pti kato. I touye, i kwi ti mal apar ek ti femel apar. Ler i’n fini kwi i donn ti mal Sid pour manze, i donn ti femel Basyann. Ler zot in fini manze, zot manman i dir ek zot : „I bon ?" Zot dir : „Wi, manman, i bon, tre bon !" Prezan zot in reste lanmenm ankor de trwa zour. Zot manman i dir zot konmsa : „Be akoz zot pa fe en ti marse, pran en ti pronmnad en pe dan lafore, zot pa kapab zis tou le zour pour zot asiz lanmenm. Zot byen kontan pour zot al fer sa ti pronmnad." Alor zot tantin i donn zot sakenn en seval blan, menm kouler tou le de. I donn zot sakenn en kannif, en gran kannif polver pour zot al avek. Alor zot dir bonzour zot manman bomaten konmsi zot pou fer zot vwayaz en ti pronmnad.

Dan zot semen ki zot in ale zot in arive konmsi zot in arive dan en krwaze semen, ki annan de semen, enn i fer isi, enn i fer isi. Prezan zot pa konn ki bor zot pou ale, ki pli bon. Sid i dir ek Basyann, i dir : „Basyann" i dir „ou a pas kote gos, mwan m’a pas semen kote drwat." I dir : „La mon pik mon kannif lo sa pye dibwa" i dir „Basyann" i dir „si kot ou semen i ale, i bon kot ou’n ale, be retournen, ou ava riv la dan krwaze semenm ou a gete ! Si mon kannif in rouye, konn mon dan danze" i dir „be si mon kannif ankor kler, konn mon larout ki mon’n fer i bon." I dir : „Ou osi, met ou kannif la, e apre nou ava retournen pour nou zwenn kanmarad." Basyann i dir ek li, i dir : „Wi, Sid !" Zot kit kanmarad, setaki i pran zot semen, zot ale.

Kot Sid in ale, sid in ale dan move semen, Basyann in al dan semen bon. Dan son pe ale en bann solda i aret li, aret Basyann, i demann li : „Kot ou pe ale ?" Basyann i rakont son zistwar kot i ti sorti, ek kot i’n arive e kot solda ti aret li. Prezan i dir avek li koumsa : „Dan nou pei isi nou pe rod en etranze pour fer nou larenn, alor ou a vin nou larenn." Ziska i fini dir li sa, Basyann i fini bliye pourdir i ti annan frer ki apel Sid.

Me Sid dan son vwayaz kot i’n ale, son semen en move semen, i repran son larout pour li retournen. Ler i retournen i ariv kot krwaze semen kot i ti kit son ser Basyann, i trouv kannif Basyann i ankor kler kler kler. Prezan i pran son semen pour li al menm larout ki Basyann ti fe. Be sa bann solda letan i ti avek Basyann, zot pa ti pran seval ek li, seval ti taye. Be prezan Sid osi ti annan son seval parey pour son ser, i vin lo la. I fe sel larout ki son ser in fer.

Son ser laba i’n fini kouronnen renn-de-renn. I reklanmen, i dir avek solda al rod son seval, son seval ki i ti vin lo la. Son seval blan. I dir avek zot ankor, Basyann i dir avek solda, i dir : „Si zot tour en dimoun lo la, aret li avek son dimoun itou, anmenn isi, pran son dimoun, met dan kazo. Si ou tour li dan bwa i pe marse, tyonbo li, anmenn li." Vreman solda i vini, dan zot pe marse, zot zwenn Sid lo sa seval blan, nek zot aret li, zot anmenn seval avek li itou, kot larenn. An arivan kot larenn i dir ek larenn, i dir : „Nou’n zwenn en ti boy lo seval, nou’n tyonbo li." Larenn i dir : „Fou li dan kazo, met li dan kazo san zize, i’n fini vin en prizonnyen." Sid i vin en prizonnyen. Alor se sa son martir ki i konmans pase. Letan ki’n la tou le zour la dan prizon i travay konm en prizonnyen, son ser pa mazinen, i’n bliye si i ti annan en frer ki apel Sid.

Be i annan en minis, en premye minis kot sa pei ki Basyann kouronnen renn-de-renn. I annan en manmzel, i dan en lot pei. Sa manmzel dan son pei kot i ete i annan en laklos. Be sa laklos, sa manmzel i dir, kantite minis, prens i’n ale, i’n sey demann li maryaz, i pa’n oule marye. I dir koumsa, sa ki kapab sonn sa laklos, i a marye avek li. Sa manmzel ti apel Manmzel Bel.

Prezan sa laklos ti annan lakord, i’n anmare ek li partou, dan tou kwen semen. La konmsi en dimoun i a vini, i a mars lo sa lakord, laklos i bezwen sonnen. Pour sa laklos a sonnen i a bezwen kase li, alor se limenm sa dimoun ki sa fiy i a marye avek.

Be li, sa minis, kot Basyann i ete, i’n kouronnen renn-de-renn, i le al demann maryaz sa fiy laba, Manmzel Bel. I fer li en bato pour li al ladan. Ler i fini fer bato, konmsi i’n fer bato ater prezan pour fer bato desann dan delo, bato pa bouze pour desann dan delo. Kanmenm dimoun i vini apiye bato pour sey pouse, bato pa bouz ditou. Aswar i dormi, minis i dormi, i fer en rev. En bon lanz i dir avek li, i dir : „Minis, Minis" i dir „me ou konn pour fer ou vwayaz" i dir „sa ti prizonnyen ki zot fek met li prizonnyen la" i dir „fodre i ladan ou bato pour ou bato marse pour al kot ou oule" i dir „si i pa dan ou bato, ou pa pou nobou arive laba, ou bato pa pou bouz ditou." Minis i sote dan son rev, i fer travay son lespri. Lannmen maten, i demann avek larenn Basyann pret li prizonnyen, konmsi pour donn lanmen pous son bato. Basyann i dir ek li : „Wi, pran, ler ki ou ganny bezwen, pran li, pran li, fer li travay."

Alor i pran Sid i met dan sa bato, i konmans donn lanmen pouse. Zis kan Sid i poz lanmen lo bato – bann dimoun ti ankor la, nek bato i desann direk dan delo. Prezan ler bato in ariv dan delo, alor minis i dir avek Sid : „Solda i ava anmenn ou konmsi dan ou prizon ankor, mon pa bezwen ou ankor." Prezan minis start masin bato, bato pa start, masin pa start. Minis i fe mekanisyen regard dan masin partou, napa naryen, masin i byen, selman i pa’le start. Minis aswar i dormi ankor, i fer ankor en lot rev. En bon lanz i vini ankor ek li, i dir avek li, i dir li „Minis, Minis." Sa pti prizonnyen fodre partou kot ou ale dan sa bato ou anmenn li avek ou. Se li ki pou al ek ou pour nobou ariv dan sa landrwa kot Manmzel Bel, kot ou pe ale. Si napa sa ti garson Sid ou pa pou arive."
Alor minis i sote dan son somey, i mazin sa parol ki’n rive. Prezan lannmen i demann avek Basyann ankor. I dir Basyann larenn pret li sa ti prizonnyen. Larenn dir ek li, i dir : „Wi, pran ler ou ganny bezwen, mon dir ou pa bezwen demann mwan, ler ou’le fer li fer nenport ki travay ou bezwen." Alor minis i ale i pran Sid ankor, met Sid dan bato.

Zis kan i met Sid dan bato, i start masin bato, masin i start, bato i marse. Alor minis i ale avek Sid dan bato. Zot pran Sid, zot met li anba vegre [26] bato anba. Be kot i ete laba i reste toultan nwar nwar menm avek bann delwil, bann delwil masin. Tu sa la i kul lo li, i reste anba, i nwar nwar nwar, i ti blan Sid, i’n vin nwar nwar nwar.

Dan zot vwayaz zot arive dan sa pei kot Manmzel Bel. Alor Manmzel Bel i mont abor son bato, i vin resewar li, i monte ansanm avek manmzel al fer konmsi gran parti kot Manmzel, konmsi en minis in arive sorti dan en lot pei konm en visiter. Prezan minis i dir avek li, i dir : „Manmzel Bel, mon vin demand ou an maryaz." Manmzel Bel i dir ek li konmsa, i dir : „Wi, mwan pare pour mon marye avek nenport ki dimoun sa ki kapab sonn sa laklos." I dir avek Manmzel Bel i dir : „Be sa dimoun pa pou kapab sonnen." Manmzel Bel i dir ek li, i dir : „Zour an zour, zenerasyon parti zenerasyon, zanfan i ne, i mor, i ne, i mor, i na enn en zour ki a sonn laklos. Be sa menm sa ki mon a marye avek."

Toudmenm minis pa perdi lespwar, i pa ale. Kantmenm sa manmzel i dir li i pa pou marye ek li, fodre i sonn laklos. I reste lanmenm la, konmsi tou son lide i dir li sa manmzel a sanz son lide en ler, i a marye avek li. Alor en zour kwizinyen abor son bato, abor son bato ki’n vin ladan, i dir avek Sid, i dir : „Sid, ou pa ti a kontan al fer en ti pronmnad aswar avek mwan ?" Be son letan i pe konmans ale, son enn an enn zour, zour an zour i pe konmans fini. Sa kwizinyen i dir ek li : „Sid ou pa ti a kontan ?" Sid i dir ek li : „Wi, mon sa kontan." I dir : „Be, bon, tanto ler zot tou in desann, minis tou dimoun in desann, mo ava desann ek ou, nou al war en ti kou ater apre nou a ritournen." I dir avek li, i dir : „Wi."

Be partou abor lasose i annan lakord sa laklos. Me i pran Sid, i pran Sid, i lev li anba vegre, i lev vegre, Sid i sorti, i mont aler lo pon. Alor i tir Sid, Sid i monte, i mont anler lo pon, i sot ater, zis kan i sot ater, i sot lo sa lakord laklos, laklos i gronnyen. Laklos i gronnyen hooooo, selman i pa sonnen. Akoz i pa sonnen ? Fodre atann ki ou pe mars lo limenm. Si ou ava ale, laklos i a pli sonnen, laklos i pou sonnen ziska i pou kase.

Manmzel Bel kot i ete i tann son laklos gronnyen, i dir, annan dimoun dan son pei ki a sonnen son laklos. Nek sa kwizinyen i pran Sid, i ale, i lev vegre, i met Sid anba. I dir : „Sid, ou a fer mon ganny dezagreman." I kasyet Sid ankor. Prezan lannmen maten, sa manmzel i vin kot minis abor son bato, i dir avek li koumsa, i dir : „Ou menm dernyen dimoun ki’n antre isi dan bato, i annan dimoun ankor dan ou bato ki nobou sonn laklos" i dir „yer swar mon laklos in gronnyen, i annan dimoun ankor dan ou bato ?" Minis i dir ek li : „Napa personn." I dir : „I annan !" I fer solda fouy dan bato antye. Vreman i ale zot trouv Sid anba vegre. Ler zot trouv Sid anba vegre, zot monte ek li lo pon. Prezan solda i dir avek Manmzel Bel, i dir : „Larenn" i dir „la en zonm la !" Prezan sa minis i sote, i dir : „Sa mon prizonnyen !" Prezan larenn i dir ek li : „Si ou prizonnyen pankor desann ater, i ava desann ozordi, i ava marse lo lakord. Si li ki’n sorti en ti kou, ki’n sove, ki’n vin fer mon laklos gronnyen, be, ozordi i ava fer mon laklos sonnen ziska i a kase !"


[1] Bollée, Annegret & Chaudenson, Robert (1973) : "Deux contes populaires seychellois : texte, traduction et notes", in : Te Reo 6, 60-86. Ein Teil dieser contes fand später Eingang in das Buch von Bollée, Annegret (1977) : Le Créole Français des Seychelles. Esquisse d’une grammaire - textes - vocabulaire, Niemeyer, Tübingen.

Während ihres ersten Aufenthalts auf den Seychellen 1973 hatte Annegret Bollée dann selbst Zugang zu den eingesendeten contes, die sich als wahrer Fundus erweisen sollten. Sie selbst hat einen großen Teil der Texte zunächst fotokopiert und in die seinerzeit gültige Orthographie übertragen, um sie dann linguistisch auszuwerten – veröffentlicht hat sie die Texte seinerzeit nur zum Teil.[[Einige der contes finden sich in Bollée, Annegret (1977)

[2] Bollée, Annegret & Chaudenson, Robert (1973) : "Deux contes populaires seychellois : texte, traduction et notes", in :Te Reo 6, 60-86. Une partie de ces contes a été publiée plus tard dans Bollée, Annegret (1977) : Le Créole Français des Seychelles. Esquisse d’une grammaire - textes - vocabulaire, Nieyemer, Tübingen.

[3] Voir cependant les contes publiés dans Bollée, Annegret (1977)

[4] Fatak ’grande graminée utilisée comme fourrage et dont les épis servent à faire des balais’.

[5] Beleko-beleka) ’espèce de tambour’.

[6] taye lapo patat ’courir très vite’.

[7] antren ’être occupé à une tâche spécifique’ (De Saint Jorre & Lionnet 1999 : 24).

[8] zwe son kannot ’jouer son rôle’.

[9] bake ’récipient en tôle pour se laver ou pour laver le linge (< fr. baquet)’ (De Saint Jorre & Lionnet 1999 : 32).

[10] Ce nom désigne un sosie

[11] langouti ’Toile dont se drapent les Indiens, de la taille aux genoux, en guise de pantalon’(De Saint Jorre & Lionnet 1999 : 164).

[12] Magari ’daube confectionnée avec les extrémités des racines de manioc réduites en pulpe et cuites au lait de coco’.

[13] dioubouik ’Expression onomatopoétique "plouf"’.

[14] lazeneral ’batterie de tambour’ (De Saint Jorre & Lionnet 1999 : 178).

[15] pti labwason.

[16] Espèce de cargo : (British India).

[17] Tous ses biens (< angl. keep).

[18] Horloge située au milieu du carrefour central de Victoria, la capitale des Seychelles.

[19] Laplenn ’Freedom Square’, place publique à Victoria.

[20] kafoul ’1° coque de la noix de coco. 2° contenu d’une kafoul, unité de mesure approximative’.

[21] port. bredo ’jeunes pousses de plantes cultivées ou sauvages que l’on accomode en bouillon’.

[22] kato ’Perroquet’.

[23] peg (< angl. peg) ’Une mesure de boisson forte.’

[24] lanmen lo latet ’haut et fort’.

[25] bouldou ’amoureux’ (De Saint Jorre & Lionnet 1999 : 47).

[26] vegre ’vaigre’, planche qui revêt le côté intérieur des membrures d’un navire.

Kriegel, Sibylle (kriegel@up.univ-mrs.fr ) Neumann-Holzschuh, Ingrid (eds) (ingrid.neumann-holzschuh@sprachlit.uni-regensburg.de)